AKTUELT Kunnskapstørste miljøarbeidere TRENGER KUNNSKAP: Miljøarbeider Kjell Fjerstad ved Brundalen videregående skole i Trondheim mener yrkesgruppa trenger et løft når det gjelder etter- og videreutdanning. med en utvikling i skolen hvor antall elever med enkeltvedtak som trenger særskilt behandling øker, så er det viktig at også vi får faglig påfyll, sier han. Utfordringer – Elever som er alvorlig psykisk syke, kan slite enormt på personalet. Vi har hatt elever som ifølge hjelpeapparatet er for syke til å gå på skole. – Vi samarbeider med lærerne. Men jeg har opplevd at lærere stiller seg undrende til vår rolle når vi har fått beskjed om at det er uro og kommer inn i en ordinær klasse, forteller Kjell Fjerstad. Tekst og foto: SIDSEL VALUM – Vår yrkesgruppe trenger et løft når det gjelder etter- og videreutdanning, mener miljøarbeider og medlem av Fagforbundet Kjell Fjerstad ved Brundalen videregående skole i Trondheim. I en travel skolehverdag er det ofte miljøarbeiderne som trår til når det oppstår uro rundt enkeltelever. – Mange lærere og andre i skolen har for lite kjennskap både til vår rolle, kompetanse og de utfordringer vi møter i hverdagen, sier miljøarbeider Kjell Fjerstad. Faglig påfyll Kjell Fjerstad har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider og jobber til daglig i elevtjenesten ved Brundalen videregående skole i Trondheim, som er et tilbud til alle avdelinger på skolen med cirka 1000 elever. Elevtjenesten består av et team ledet av en faglærer med tre barne- og ungdomsarbeidere, tre miljøarbeidere, en aktivitør med fagbrev og to med annen yrkesbakgrunn. Høsten 2009 sto Kjell Fjerstad i spissen for å samle miljøarbeidere i Sør-Trøndelag for første gang til en felles fagdag, på felles initiativ fra Fagforbundet, Fellesforbundet og Skolenes landsforbund. Tema for fagdagen var psykisk helse og kommunikasjonstrening. – Det som kom fram, var at mange føler stort behov for mer etter- og videreutdanning. Vi trenger spesielt mer kunnskap om hvordan vi skal forholde oss til elever med psykisk sykdom, med diagnoser som for eksempel ADHD eller Tourettes, forteller han. – Miljøarbeiderne henger etter. Hvis vi skal greie å oppfylle vår rolle Plikt til leksehjelp Grense for utbytte Regjeringen vil sette en grense for hvor stort utbytte eiere av private barnehager kan ta ut. – Foreldrebetalingen må komme barna til gode, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. I en ny forskrift som Kunnskapsdepartementet nå sender på høring, kommer det forslag om likeverdig behandling av de kommunale og de private barnehagene. – Regjeringen ønsker med denne høringen å stramme inn muligheten for å ta ut utbytte i de ikke-kommunale barnehagene. Jeg er opptatt av at foreldrebetalingen og offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal komme barna til gode. Derfor ønsker vi å stramme inn regelverket, sier kunnskapsministeren. VeV Et tilbud om leksehjelp skal bidra til at skolen spiller en rolle i arbeidet for å styrke sosial utjevning. Utdanningsdirektoratet har sendt ut et høringsforslag om nye forskriftsbestemmelser angående leksehjelp. Kunnskapsdepartementet foreslo i et høringsbrev i november i fjor å endre opplæringsloven som gir kommunen plikt til å tilby leksehjelp til elever på 1.– 4. årstrinn. I Stortingsmeldingen Kvalitet i skolen blir betydningen av styrket opplæring i fag, leksehjelp og daglig fysisk aktivitet framhevet. Viktige mål i skolen er økt læring, bedre trivsel og helse for alle elever, slik at skolen kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. I høringsforslaget omtaler Kunnskapsdepartementet leksehjelp som et målrettet tiltak for elever og EN PLIKT: Kommunal leksehjelp for alle barn på 1.–4. årstrinn er foreslått i et høringsbrev fra Utdanningsdirektoratet. foreldre som ønsker støtte. Leksehjelpen er et ledd i strategien om tidlig innsats for bedre læring. Leksehjelpen skal være minimum åtte timer per uke. Direktoratet foreslår at det forskriftsfestes at det skal gis minimum en time per årstrinn per uke. Dette vil innebære at fire av de åtte timene er regulert i forskriften. De siste fire timene kan kommunen fordele ut fra hva de mener er best. Dette gir muligheter til å tilpasse leksehjelpen til de ulike trinnene ut fra behovet for leksehjelp.    IVR 28 > Fagbladet 5/2010 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2010 fbseksjonKIR