BLIKK FOR MANGT: Det er ikke bare bøker som er interessant på et bibliotek. LESER MYE: Zamira på åtte år er på biblioteket for å levere en bok om kattepusen Leopold og for låne nye bøker. over grensa BOK PÅ BOK: Bibliotekar Nina Strimp og biblioteksjef Hildur Eikås foran den norsk-russiske boksamlingen i tredje etasje på biblioteket i Sør-Varanger. Den er tålmodig bygd opp de siste 15 årene. Dessuten går det mye i bøker om barn, graviditet og fødsler, og om kulturtradisjoner og -kollisjoner. God russisk kompetanse I 2003 ble det etablert et større prosjekt (Noru) med støtte fra Statens bibliotektilsyn. I dag låner biblioteket i Sør-Varanger ut bøker til bibliotekene i Finnmark og Troms, og til store deler av landet for øvrig. Etter mange års arbeid og gode resultater på området med norsk-russisk bibliotektjeneste i Kirkenes, ble det satt av en halv million kroner på statsbudsjettet til utvikling av tjenesten som en del av regjeringens nordområdesatsing på kultur. Oppstartsutfordringer med transkribering på bibliotekets første datamaskin gjort av en russisk bibliotekdirektør på diettpenger, er over. Biblioteket ansatte tidlig russiske bibliotekarer med førstehåndskunnskap om russisk litteratur, etter som den russiske innvandringen til Finnmark økte. – Vi er ingen nasjonal tjeneste. Det er fremdeles Det flerspråklige biblioteket på Deichmanske som har den. Mange ønsker den hit. Den finske bibliotektjenesten ligger i Vadsø. Vi har stor kompetanse på Russland, vi har et godt samarbeid med Russland, og vi har språkkompetansen. Det er et paradoks at vi har etterspørsel fra hele landet, mens det statlige ansvaret skal ligge i Oslo, sier Eikås. Russerne kalles Det lesende folket. Sjømennene låner mye kriminallitteratur, fantacy, historiske romaner, dikt og filmer, forteller bibliotekar Nina Strimp. Strimp og Eikås sier begge at lesevanene blir mer og mer like på begge sider av grensa. Sjømennene bruker mye fritid på biblioteket, og interessen for klassisk litteratur er stor. Hamsun leses gjerne. Samtidslitteratur er populært i Russland. Attraktive helter med edle motiver. I 1994 eide ikke biblioteket en eneste bok fra norsk samtidslitteratur som var oversatt til russisk. Nå har biblioteket en hel avdeling i tredje etasje. – Men én ting er forskjellig. Russerne leser ikke tegneserier, og de norske lånerne liker ikke de russiske kriminalromanene som Boris Akunin. Kanskje fordi det er en annen virkelighet. Handlingen er fra 1800- og 1900-tallets Russland, sier Strimp. – Oversatt litteratur er viktig for å forstå hverandre. Nordmennene låner også språkkurs. Fagbladet 5/2010 > 33 Foto: Lene Stavå Jensen fbaargang2010 fbseksjonKIR