Grunnfjellet i helsereformen Fagforbundets medlemmer utgjør grunnfjellet i samhandlings- reformen som Stortinget vedtok i slutten av april. Kommunene vil også komme til å trenge mange flere helsefagarbeidere. Tekst: PER FLAKSTAD Hovedinnholdet i samhandlingsreformen er at det skal satses mer på forebyggende helsearbeid, og at kommunene skal overta en del av behandlingen fra spesialisthelsetjenesten på sykehusene. Poenget er at færre mennesker trenger behandling fordi forebyggingen er blitt styrket, og at de som trenger behandling får den på et nivå som er tilpasset deres situasjon. Mange pasienter som i dag får svært kostbar sykehusbehandling, kunne i stedet fått behandling i regi av hjemkommunene sine, noe helsemyndighetene mener vil bli bedre for dem det gjelder og samtidig koste mindre. Dermed skal Norge få en mer bærekraftig helsepolitikk i en situasjon der behovet for helsetjenester sannsynligvis vil endre seg og øke de nærmeste 20–30 årene. I første omgang har Stortinget vedtatt en MER RESSURSER: Fagforbundets nestleder Mette Nord mener det er viktig at kommunene får økte ressurser til å ta seg av nye oppgaver. retningsreform som gradvis skal fylles med innhold når det gjelder økonomi og lovverk. Mer enn en helsereform Fagforbundet er positive til reformen. – Vi har medlemmer på alle nivåer i helse- vesenet, og vi har lenge sett at det trengs mer samhandling, sier forbundets nestleder, Mette Nord. Hun er samtidig opptatt av at kommunene må få økte ressurser til å ta seg av sine nye oppgaver. – Forbundets medlemmer utgjør grunnfjellet i de kommunale velferdstjenestene, og de får stadig flere oppgaver innenfor rusomsorg, psykiatri og annen pleie og omsorg. Derfor trenger vi et bevisst rekrutteringsarbeid til pleie- og omsorgsyrkene, og ikke minst gode opplæringsprogram på arbeidsplassene for å heve kompetansen. Folkestyre – Kommunene må være i stand til å ivareta sine nye forpliktelser før ansvaret overføres. Modellene for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må også være slik at folkestyret blir godt ivaretatt. Lokalbefolkningen skal ha mulighet til å påvirke sin egen helsepolitikk, mener Mette Nord. – Sosiale forskjeller har stor betydning for helsa. Hvordan kommunene utjevner disse, vil være helt avgjørende for om samhand- lingsreformen skal bli vellykket for befolkningen eller ikke, sier nestlederen. Frp og Høyre ønsker mer marked Både i innstillingen og i stortingsdebatten kommer det fram klare motsetninger mellom de rød-grønne partiene og de borgerlige på vesentlige områder av helsepolitikken. De rød-grønne partiene varsler i reformen at de vil satse mindre på stykkprisfinansiering, mens Høyre og Fremskrittspartiets representanter ønsker mer av det og en større markedsorientering av helsevesenet. – Vi ser at beslutninger om pasientbehandling ofte styres av økonomiske vurderinger i stedet for medisinske. I denne 54 > Fagbladet 5/2010 Foto: Trond Isaksen fbaargang2010 fbseksjonKON