HVERT ÅR PRODUSERES nye kull med ungdommer som går ut i ufaglært arbeid eller inn i Navsystemet på ulike stønader eller arbeidsmarkedstiltak. Fellesnevneren for tiltakene er at de er kortsiktige. De er heller ikke basert på ungdommenes faktiske kvalifiseringsønsker, og de fører ikke fram til formell kompetanse i form av fag-/svennebrev eller studiekompetanse. Samtidig som samfunnet i stadig økende grad etterspør faglært arbeidskraft, setter altså lovverket en effektiv stopper for at unge voksne skal kunne skaffe seg utdanning og kvalifisere seg for arbeidslivet. Samtidig vet vi at jo lengre tid som går, jo høyere kan terskelen være for å gå i gang med utdanning igjen. Et stort paradoks i utdannings- systemet er at muligheten for livslang læring i praksis er forbeholdt dem som allerede har skaffet seg en solid plattform for videre utdanning. Har man først oppnådd studiekompetanse, kan man fortsette med utdanning i flere etapper gjennom hele livet. Statistikken bekrefter at Matteus-effekten gjør seg sterkt gjeldende på dette området. De som har mye, får så mye de vil ha, mens de som har minst, får lite eller ingenting. I VOKSENOPPLÆRINGEN møter vi daglig unge voksne som faller mellom paragrafene i opplæringsloven. De har brukt opp sine rettigheter som ungdom, og samtidig er de for unge til å ha rett til opplæring som voksne. For de aller fleste mellom 19 og 24 år som ønsker å fullføre videre- gående skole, er dørene stengt. Intensjonen med bestemmelsene i loven har trolig vært god fra politisk hold. Det skal få konsekvenser å droppe ut, og loven skal bidra til å hindre frafall. Men i stedet for å løse et problem, skaper lovbestemmelsene nye strukturelle hindringer. Det har neppe vært hensikten fra lovgivers side. En fleksibel tidskontomodell for opplæring er en løsning som ville ivareta det faktum at ungdommer er motiverte for å ta utdanning til ulike tider. Ved å la retten til opplæring være aldersuavhengig og fleksibel slik at man selv kan velge tidspunkt for opplæringen, ville flere få mulighet til å skaffe seg en kompetansegivende grunnutdanning. Resultatet ville bli en økning av den totale andelen som fullfører. Fagbladet 6-7/2010 > 37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2010 fbseksjonKIR