Kontor og administrasjon Talegjenkjenning er utrygt Illustrasjonsfoto: colourbox.com – Problemer med talegjenkjenningssystemet kan i ytterste konsekvens føre til at liv går tapt, advarer en overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim, ifølge Dagens Medisin. Helse Midt-Norge ønsket en raskere journaldokumentasjon og budsjetterte med stor økonomisk gevinst ved innføringen av talegjenkjenningssystemet. Målet var å redusere epikrisetiden og gi en mer oppdatert journal. Alvorlig – Problemet er at talegjenkjenneren skriver mye feil, forteller overlege Jan Valentine Jørgensen ved Nevrokirurgisk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim til Dagens Medisin. – Den kommer med ord som av og til ikke engang likner på det vi har diktert. Særlig ille er det når småord blir borte, for eksempel a-, non-, og ikke-, foran hovedordet. Dette kan forandre hele betydningen av setningen – for eksempel «pasienten bør opereres» versus «pasienten bør ikke opereres, sier Jørgensen. Ved talegjenkjenning dikteres notatet til datamaskinen, som da automatisk skal skrive det som blir sagt. Like dum – Vi bruker svært lang tid på å prøve å rette opp feilene slik at programmet vil lære din måte å diktere på. Det er meningen at programmet skal bli flinkere etter hvert, men etter snart ett år opplever vi at maskinen fortsatt er «like dum», forteller Jørgensen. Ifølge Jørgensen kan et notat som tidligere tok tre–fire minutter å diktere, nå ta tjue minutter. – Selv om vi gjør vårt beste med å lese over det som er skrevet, kan det lure seg inn feil som vi overser i en stresset hverdag. Problemene LEGEADVARSEL: Talegjenkjenning til datamaskin er tidkrevende og kan medføre fare for pasientene. Sekretærene er bedre kvalifisert enn oss leger til skrivearbeid, har sunn fornuft og kan spørre hvis det er misforståelser, mener overlege ved St. Olavs Hospital. Lokker kommuner til privat revisjon Flere kommuner bør velge privat revisor, sier revisorforeningen i en brosjyre sendt til alle landets kommuner. «Mange kommuner har allerede konkurranseutsatt revisjonen. Undersøkelser viser at kommunene er svært fornøyde med de private revisorene og opplever at de får revisjon med svært god kvalitet,» sier Den norske Revisorforeningen. Revisorforeningen henter støtte til sine uttalelser fra en evaluering utarbeidet av Sintef og PriceWaterhouseCoopers. Det er Kommunal- og regionaldepartementet som har finansiert evalueringen. Ifølge Revisorforeningen gir privat revisjon bedre kvalitet i kommunene. Kommuner med private løsninger gir uttrykk for at de er godt fornøyd med hvordan deres revisorer ivaretar kommunens behov for læring i sine tilbakemeldinger, sier de. Kjører en kampanje – Jeg får en følelse av at de prøver å kuppe kommunal revisjon på vegne av sine private medlemsbedrifter. Revisorforeningen kjører en kampanje, uten hold i sine argumenter. Jeg mener dette er umoralsk, sier Kurt Fredriksen, konsulent i Indre Helgeland kommunerevisjon. Han reagerer sterkt på påstanden i brosjyren om at privat revisjon er mer uavhengig enn kommunal revisjon. Du kan ikke lese det i evalueringen. Skittkasting Han går også sterkt ut mot det han kaller skittkasting. – Kommunal revisjon har dårlig kvalitet, sier de. Det er en ganske tøff påstand. Vi har kommunale revisjonsselskaper i dag som fungerer utmerket. Og som besitter masse kompetanse. Jeg tror det er økonomiske hensyn som ligger til grunn for kampanjen, sier Kurt Fredriksen. Tekst: VEGARD VELLE fører til at man ofte korter ned diktatet med den følgen at det blir mindre nyansert og mindre frodig, sier han. Tilbake til gamlemåten – En sekretær er bedre kvalifisert enn oss leger til å drive skrivearbeid. De har også sunn fornuft og kan spørre hvis det er misforståelser. Dette er noe de er opp- lært til. Skriving burde ikke være vår primære oppgave – det går ut over den tida vi ellers skal bruke til å behandle pasienter, sier Jørgensen. En spørreundersøkelse blant legene viste stor misnøye med bruken av talegjenkjenningssystemet. Hovedproblemet var betydelig økt tidsbruk. Tekst: VEGARD VELLE Skryter av Kvalitetskommuneprogrammet Norsk Institutt for By- og regionforskning ( NIBR ) har evaluert Kvalitetskommuneprogrammet. De gir svært gode skussmål til arbeidet som er gjort i kommunene. Trepartssamarbeidet fungerer godt, kvaliteten på tjenestene har blitt bedre, arbeidsmiljøet og trivselen har utviklet seg positivt. Vellykket endringsarbeid må utvikles og tilpasses lokalt, ikke som standardpakke fra eksterne konsulenter, oppsummerer NiBR.    VeV 28 > Fagbladet 6-7/2010 fbaargang2010 fbseksjonKON