SETT DEN FØR? I 1961 kom den norske spillefilmen «Bussen» med Leif Juster som sjåfør. Det var med denne Forden fra 1923. 30 besøkende – på en god dag > Var på hugget Nygaard kan historien på rams, helt siden de første hestedrevne sporvognslinjene åpnet i Oslo i 1875. – På det meste hadde Kristiania Sporveisselskab 260 hester. Kun Forsvaret var en større hesteeier. I 1894 var Oslo den første byen i Skandinavia som etablerte elektrisk dreven sporvogn. Da tok sporveien av som folketransportmiddel, forteller Nygaard. Bussen kom inn i bytransporten på 1920tallet. I løpet av 60-tallet forsvant sporveiene fullstendig mange steder. Stockholm kvittet seg med sine i 1967, København fulgte etter i 1972. I Storbritannia, Frankrike og Italia forsvant sporveiene nesten fullstendig. – Siden 1980 er sporveier gjenetablert de fleste steder. Mange byer opplevde et kaotisk trafikksystem etter at trikkene forsvant. Gjeninnføring av sporveier var det som skulle til for å rydde opp i bytrafikken, forteller Nygaard. Sporveismuseet er kåret til landets nest morsomste museum, men besøkstallet er det laveste i hele hovedstaden. – Vi har nok litt å gå på innen markedsføring, medgir styreleder Espen Riis Andersen og Tom Arne Nygaard. Knappe 3384 mennesker fant veien til den gamle Vognhallen i fjor. Det er det laveste besøkstallet av alle museer i hovedstaden, men det skyldes definitivt ikke innholdet i museet. Her er alt fra barndommens trikker og busser til vogner du ikke ante at en gang var oppfunnet. Her er bussen Leif Juster kjørte i filmen Bussen. Og mange med nettopp det spesielle varemerket: Den eneste igjen i sitt slag. Og så godt som alt fungerer. – Det er et mål for oss at utstyret også skal kunne brukes, forteller styreleder Espen Riis Andersen. Med jevne mellomrom tar museets vognførere ut trikker eller busser og kjører historiske omvisningsturer i byen. Men fortvil ikke om du ikke har fått oppleve museet. Det blir bare bedre. Nå er laget med frivillige sporveisentusiaster i gang med å fornye presentasjonsmetodene. Museet skal bli moderne. – Vi har innsett at papirplakater med kronologisk informasjon ikke er like spennende i dag som for 25 år siden. Det byttes nå ut med dataskjermer rundt om i hele utstillingen. Da får vi en mer fleksibel måte å presentere historien på. Vi skal blant annet legge mer vekt på høydepunkter i historien, forteller de. FORSVANT: Det er nok dem som har savnet skistativet bakpå trikken. 34 > Fagbladet 6-7/2010 fbaargang2010 fbseksjonSAM