Fokus
Vannskadene i byer har de siste ti årene økt dobbelt så mye som brannskadene. I årene som kommer kan nedbørrekordene komme enda oftere enn det vi har sett til nå.
Oddvar G. Lindholm Professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
Klimaendring gir økte flomskader
Vi er ennå bare i starten på klimaendringene, som har stor betydning for forurensningsutslipp og flomskader i byene. Intense regnskyll gir svært mye overvann per flateenhet i en by. Dette må fraktes bort på en trygg måte. Den store flommen på Østlandet i 1995, som omtrentlig var en 500-års flom, ga på det meste en avrenning på ca. 100 liter per sekund og km2.
I en by kan det imidlertid renne av 10.000 liter per sekund og km2 i et 10-årsregn. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås i Akershus har analysert hvor store flomskadene i norske byer kan bli på slutten av dette århundret: Det kan bli mellom 50 og 100 prosent økning i antallet bygninger som skades av flom. Utslippene i byer vil også kunne øke med 50– 100 prosent dersom ikke mottiltak settes inn.
Flomskader og ulemper i urbane områder har økt dramatisk i Norge de siste årene som følge av økt frekvens av intense regnperioder. Byenes avløpsnett ble dimensjonert og bygget for mange år siden. Man forutså ikke den fortettingen av flater som byene har opplevd, og den økningen i regn som klimaforandringene har medført. Klima-
endringene som ligger foran oss, er sannsynligvis sterkere enn dem som ligger bak oss.
Vannføringer over en viss konstant kapasitet i avløpsnettet utgjør flomskadeproblemer eller forurensningsutslipp. Selv om en økning i totalvannføringene ikke er mer enn for eksempel 25 prosent, vil den delen som overstiger avløpsnettets kapasitet øke dramatisk.
Evans m. fl. (2004) har vist at virkningene i England av økt regnintensitet og økt havnivå, på grunn av klimaforandringer, blir mye større enn selve årsaken skulle tilsi. De fant at 40 prosent økning i regn-
Forsikringsselskapene merker
forandringene i klimaet raskt. I Aftenposten 2. oktober 2008 sier Gjensidige at økte utbetalinger skyldes dårlig avløpsnett og økt regn. Selskapet sier også at vannskadene kan øke med minst 40 prosent de neste tiårene, og at det kan komme til å si nei til å forsikre hus i kommuner hvor det ikke tas gode nok forholdsregler.
Fra 1992 til 2007 utbetalte norske forsikringsselskaper 22 milliarder kroner i erstatning for vannskader. Utbetalingene steg hvert år, og Gjensidige sier det høyst sannsynlig skyldes sterkere og mer regn. Sel-
intensitet vil føre til en økning på 130 prosent i antall eiendommer som blir flomskadet.
Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) har utarbeidet en nasjonal rapport om klimaendringer i Sverige. De antar at innen år 2020 vil intensiteten i sterke regnbyger øke med 20 prosent og innen år 2100 med 50 prosent i forhold til dagens regnintensitet.
skapet anslår at 25 prosent av disse utbetalingene skyldes inntrengning av vann i bolig.
Eksempler på ulemper og kostnader som påføres en by ved flom er: • Trafikkforstyrrelser og forsinkel-
sestid for nyttetrafikk, tog, busser
og privatbilister. • Skade på veier og gangveier. • Erosjonsskade på trafikkarealer
36 > Fagbladet 6-7/2010
«Klimaendringene har stor betydning for forurensningsutslipp og flomskader i byene.»
fbaargang2010 fbseksjonSAM