Veien videre? SPØRSMÅL: Jeg er en godt voksen barne- og ungdomsarbeider i 100 prosent stilling på skole/SFO. Hva kan man gjøre for å få mer ansvar/lønn. Det virker som om alt stopper med fagprøven. Vil man mer, så må man begynne på nytt og ta lærerutdanning. Har dere noen råd for hvordan det er mulig å komme seg videre?    Hilde SVAR: Mye avhenger av lokale tilbud og hva som tilbys ved høgskolene for eksempel i samarbeid med og på oppdrag fra kommuner. Også Fagforbundet og Kommunal Kompetanse kan samarbeide med en høgskole for å få til relevante studietilbud. Enkelte steder er det utviklet årsstudier, tatt på deltid over to år som ikke kvalifiserer til en grad, men som gir et tilbud rettet mot din fagarbeidergruppe. I Hedmark og Buskerud er slike tilbud etablert. Dette kan du undersøke nærmere ved å kontakte høgskolene. Kommunal Kompetanse tilbyr også et modulbasert studium i barne- og ungdomsarbeid gjennom høgskoler flere steder i landet, og Folkeuniversitetet setter i gang fagskoletilbud for barne- og ungdomsarbeidere. Et fagskolestudium er yrkesrettet, og oppnådd kompetanse skal kunne tas i bruk direkte i det daglige arbeidet. Etter årets hovedtariffoppgjør ble bestemmelsene i hovedtariffavtalen forsterket i forhold til at utdanning skal lønne seg. Dette er konkretisert i bestemmelsene om lokale forhandlinger. Kostnader kan du få delvis dekket gjennom Fagforbundets stipendordning. Arbeidsgiver har et særlig ansvar for å tilby kompetanseheving til sine arbeidstakere. Det er positivt for arbeidsgiver å ha arbeidstakere som er ivrige etter å kvalifisere seg videre i jobben sin. Nå utvikles den helhetlige skoledagen, og i den er fagarbeidere som deg sentrale. For alle typer etter- og videreutdanning er det vanlig at dette nå kan tas i kombinasjon med arbeid, men dette må avklares med arbeidsgiver i forkant. I en del kommuner er det for eksempel utviklet en mulighet for å ta førskolelærerutdanning i kombinasjon med arbeid, der arbeidsgiver deler på kostnadene. Det er ikke et vell av karriereveier i skole/SFO, men det er nå en mye sterkere oppmerksomhet rundt det å ta i bruk den kompetansen som fins, og det blir pekt på behovet for mer kompetanse. Det er en oppgave for både arbeidsgivere og Fagforbundet å arbeide for varierte etter- og videreutdanningsmuligheter for de ulike yrkene. Noen av vilkårene for dette bør være at det lar seg kombinere med arbeid og uten store kostnader for den enkelte arbeidstaker. Kristine Hansen, rådgiver i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst Det gjelder blant annet krav til tidligere inntekt m.m. Det gjelder både ved fylte 62 og ved fylte 65 år. Dette gjelder alle arbeidstakere som vil bruke AFP-ordningen. Ut fra de opplysningene du har Botid i Norge før AFP? SPØRSMÅL: Jeg er en dame på 62 år som ønsker å gå av med AFP når jeg blir 65 år. Jeg har bodd i Norge i 30 år, og har jobbet i kommunen i 27 av dem. Etter den nye pensjonsreformen som trer i kraft januar 2011, har jeg forstått at man må ha bodd i Norge minst 40 år for å kunne benytte seg av AFP. Gjelder dette både kommunal og privat sektor? Det hadde vært flott å få et klart svar, for jeg har så langt fått mange forskjellige.    FG SVAR: Det er ikke særskilt krav om botid i 40 år i Norge for å kunne ta ut AFP. I den kommunale tariffavtalen er det imidlertid lagt inn visse forutsetninger for å kunne ta ut AFP. gitt, er vilkårene for ditt vedkommende oppfylt. Vi forutsetter som sagt at du har hatt en inntekt som tilfredsstiller kravet om uttak av AFP. Ved fylte 65 år vil din pensjon, ved full opptjening (30 år) i full stilling, bli 66 prosent av din pensjons- givende inntekt. Det er heller ikke noe krav om 40 års botid for å benytte AFP-privat. For øvrig vil AFP i offentlig og privat sektor fra 1. januar 2011 være høyst forskjellig. Arvid Tønnesen, Fagforbundets forhandlingsenhet Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Fagbladet 8/2010 > 25 fbaargang2010 fbseksjonSAM