RASISMEFRITT: Kongsvinger kommune har erklært seg selv som en rasismefri sone. F.v. rådmann Bernhard Caspari, May Britt Sletten, leder i både Fagforbundet og Norsk Folkehjelp på Kongsvinger og styreleder Finn Erik Thoresen i Norsk Folkehjelp. Kongsvinger kommune rasismefri Med over 300 av sine ansatte til stede, kunne Kongsvinger kommune under byfesten 19. august erklære seg som Rasismefri sone. Etter lang tids stå-på-vilje fra Norsk Folkehjelps lokallag og Fagforbundet i Kongsvinger, var den rasismefrie sonen endelig virkelighet. – Dette er en viktig symbolhandling som viser hva slags holdning kommunen skal ha til rasisme og diskriminering, sa rådmann Bernhard Caspari da Norsk Folkehjelps styreleder, Finn Erik Thoresen, overleverte skiltet som markerer at kommunen har sluttet seg til aksjonen. Status norsk arbeidsliv En undersøkelse gjort av Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet viser at språk og muligheten til å forsørge seg selv og sin familie er det folk flest oppfatter som viktigst for en vellykket integrering. Samtidig viser en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt fra 2009 at innvandrere i Norge sliter med å få jobber de er kvalifisert til. Innvandrere er overrepresentert i bransjer som kjennetegnes av lave lønninger og utstrakt bruk av midlertidige ansettelser. Ti prosent av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn rapporterer også at de utsettes for trakassering i arbeidslivet, mot to prosent i befolkningen generelt. Kongsvinger går foran Kongsvinger er en kommune i vekst med nær 17.500 innbyggere. Ti prosent har innvandrerbakgrunn. Kommunen er byens største arbeidsgiver. – Bevisstgjøring er noe av det viktigste vi kan jobbe med når det gjelder å forhindre rasisme og diskriminering,sier Caspari. – Det å få lære mer om hva rasisme er, og hvordan vi skal forholde oss til den, vil også gi de ansatte i kommunen en trygghet i forhold til å takle situasjoner som måtte oppstå. Nå skal Kongsvinger kommune i samarbeid med Norsk Folkehjelp legge en strategi for det videre arbeidet. Les mer om rasismefrie soner på www.folkehjelp.no Tekst og foto: ANNE HÅSKOLL-HAUGEN Garantilønn til arbeidsretten Partene i kommuneoppgjøret er ikke enige om virkningsdatoen for garantert minstelønn på 311.200 kroner. Fagforbundet krever at den datoen som er avtalt, det vil si 1. mai, skal være startdato for ny og høyere lønn. KS, kommunenes interesseorganisasjon, mener derimot at denne lønnsøkningen ikke skal gjelde før etter at streiken i kommunesektoren var over, det vil si fra 9. juni. Uenigheten gjelder minstelønnsgarantien til ansatte med minst 20 års ansiennitet. Partene har vært i et tvistemøte for å forsøke å løse uenigheten, men de stod like langt fra hverandre etter møtet. Dermed må saken løses i arbeidsretten. Det er ennå ikke klart når den blir berammet.    PF Fagbladet 9/2010 > 5 fbaargang2010 fbseksjonHEL