Kirke, kultur og oppvekst Brudd for de kirkeansatte Det er brudd i KA-oppgjøret for de kirkeansatte, og dermed går oppgjøret til mekling i løpet av høsten. Det var i første rekke økonomien i oppgjøret som førte til brudd. – Dersom vi skulle godtatt tilbudet fra Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, KA, ville våre 1204 medlemmer fått en dårligere lønnsutvikling enn ansatte i andre sammenliknbare tariffområder. Derfor brøt vi, sier Unni Rasmussen ved Fagforbundets forhandlingsenhet. Også Delta, Kateketforeningen og alle Unio-forbundene valgte å bryte sammen med Fagforbundet. – Vi kom langt på mange områder i løpet av forhandlingene, men totalløsningen ble likevel for dårlig til at vi kunne akseptere resultatet, sier Rasmussen. – I KS-oppgjøret tidligere i år fikk alle en minste-lønnsgaranti på 311.200 kroner for alle med 20 års ansiennitet, med virkning fra 1. mai. I tillegg fikk de et generelt tillegg på 7100 kroner fra 1. juli. – KA tilbød å innfri minstelønnsgarantien med virkning fra 1. august. Dermed ville det generelle tillegget gått inn i garantien, og våre medlemmer ville ha fått en dårligere lønnsutvikling hvis vi hadde godtatt en slik løsning, sier Rasmussen.    PF FORHANDLINGS-LEDER: Unni Rasmussen, rådgiver ved Fagforbundets forhandlingsenhet. PRIVATE BARNEHAGER: Seksjonsleder Mette Henriksen Aas sier nei til profitt på skattebetalernes penger. Nei til barnehageprofitt Like økonomiske rammer og like arbeidsvilkår for offentlige og private barnehager. Det krever Fagforbundet – og viser til at ansatte i noen private barnehager fortsatt hindres i å opprette tariffavtaler. storer for å øke utbyggingen av barnehager. I tillegg har staten stilt opp med investerings- og driftstilskudd. – Skal eierne etter hvert kunne gjøre om barnehagene til leiligheter og selge dem, uten at staten får igjen sine investeringer? Det er klart at dette må lovreguleres, mener Henriksen Aas. Debatten kommer til å fortsette. Kommunene skal overta ansvaret for barnehagene i løpet av 2011. Innen den tid må den nye finansieringen av og kvalitetskravene til barnehagene være ferdigbehandlet. Tekst: TITTI BRUN Nylig la Telemarksforskning fram en rapport som viser at private barnehager er rimeligere i drift, fordi de har mindre bemanning og at de ansatte har dårligere lønns- og pensjonsforhold. –Vi krever like økonomiske rammer, men også at de ansatte skal få like lønns- og pensjonsvilkår. Mange private drives godt, men lovene skal stoppe dem som utnytter systemene, sier Mette Henriksen Aas, leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Skattebetalernes penger Fagforbundet er imot uttak av profitt, og ønsker begrensninger på utbytte tilsvarende dem som er i skoleloven. – Vi vil at et overskudd skal føres tilbake til driften og derved sikre kvaliteten, sier Henriksen Aas. Hun viser til at det er vanske- lig å forsvare utbytte til private eiere når henimot 100 prosent av kostnadene er dekket av stat, kommune og foreldre. – Jeg som skattebetaler er gjerne med på å betale for barnehager. Men jeg er ikke interessert i at offentlige penger skal bli profitt for private eiere. Ingen begrensninger Henriksen Aas peker på at noen kommuner nærmest har gitt bort tomter til private inve- Stridens eple Fra 2011 skal kommunene overta hovedansvaret for å finansiere barnehagene, hittil har staten gitt øremerkede midler. Telemarksforskning har laget en rapport for å belyse lønns- og kvalitetsforskjeller. Den konkluderer med at dagens finansieringsmodell fører til skjevheter. Aksjeselskaper får jevnt over høyere tilskudd pr oppholdstime.De kommunale barnehagene er dyrere i drift (ca. 13 prosent). Hovedsaklig fordi lønnsnivået er høyere og pensjonsordingene bedre. I tillegg har private barnehager flere barn pr. ansatt. Nye barnehager får mer offentlig støtte enn gamle, og store mer enn små. 28 > Fagbladet 9/2010 Foto: Monica Schanche fbaargang2010 fbseksjonKIR