Fokus Det er lite klokt at de stillingene som ble satt inn for å få ned saksbehandlingstiden i Nav, nå trekkes ut igjen. Faren for at vi igjen vil oppleve lang saksbehandling på enkelte saksområder er stor, mener Faggruppe Nav i Fagforbundet. Nav ved en skillevei? Venke Anny Nes Leder i Faggruppe Nav i Fagforbundet og rådgiver ved Nav Vegårshei Stortinget vedtok i mai 2005 en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Fra de første kontorene ble etablert i 2006 og fram til i dag, har det skjedd mye både for ansatte og brukere av den nye forvaltningen. Allerede i desember 2001 ba et enstemmig Storting regjeringen om å utrede en felles etat for arbeid, trygd og sosialtjenester. Arbeids- og velferdsetaten ble etablert 1. juli 2006, og de første pilotkontorene åpnet samme høst. Det ble opprettet 25 pilotkontor rundt i alle fylkene. Målet var at alle Nav-kontorene skulle være etablert innen utgangen av 2009, men noe forsinkelse har det vært. Alle de 457 kontorene vil være på plass innen første halvdel av 2011. I tillegg er det opprettet over 100 forvaltnings- og spesialenheter som har ulike oppgaver, som å behandle søknader om stønader, hjelpemidler, og kontroll- og innkrevningsoppgaver. Med reformen har vi blant annet fått kvalifiseringsprogrammet, som skal hjelpe personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne inn i arbeid eller aktivitet. Vi har også fått arbeidsavklaringspenger til erstatning for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, og andre tiltak som skal åpne muligheten for å gi den enkelte bruker et mer skreddersydd tilbud. De ansatte har fått mange utfordringer i form av nye oppgaver, ikke minst i forhold til ikt. Nav sliter fremdeles med at ikt-løsningene ikke kan kobles mot hverandre. I løpet av de første årene har det vært fokusert på at kontorene ikke har levert det tilbudet som brukerne forventet med en ny samordnet etat. Sakene har hopet seg opp, og saksbehandlingstiden har vært enormt lang i mange fylker. De ansatte opplevde en arbeidshverdag der de ble hengt ut i mediene for ikke å klare å gjøre jobben sin. Det ble satt inn flere tiltak som skulle avhjelpe køene, og etter hvert er saksbehandlingstiden mer normalisert. • Brukernes situasjon – at brukere skal kunne forvente å få rett ytelse til rett tid, og oppleve en helhetlig hjelp. • Forholdet mellom Nav-kontorene og forvaltningsenheten. En så at lokalkontorene ble tappet for kompetanse på enkelte områder fordi ansatte søkte seg over til forvaltningsenhetene. • Nav-ansattes arbeidssituasjon og kompetansebehov. • Ett tidsmessig ikt-system. Det har også kommet en utredning av hvordan tilbudet innenfor høyere utdanning kan bidra til å dekke det langsiktige kompetansebehovet i arbeids- og velferdsfor- «Gode ikt-systemer som kan brukes mellom Navs ulike ledd, er viktige rammebetingelser for et velfungerende Nav-kontor.» Spørsmålet om Nav har lykkes så langt, har vært et ofte diskutert tema i mediene. Mange vil si at Nav ikke har lykkes med grunntanken, og at brukerne har fått en vanskeligere hverdag. Etter fem år blir nå Nav-reformen gjennomgått. Først ute var Riksrevisjonens rapport, som viser at det var store utfordringer knyttet til gjennomføring av reformen. Rapporten tok blant annet opp: valtningen. Tjenesteporteføljen til Nav spenner fra enkelte tjenester som er meget regelstyrt til andre som vurderes etter skjønn. Dette gir ansatte i forvaltningen store utfordringer når det gjelder kunnskap og kompetanse. Det har blitt gitt en generell opplæring internt i Nav, men vi trenger nå en mer målrettet satsing på kompetanseutvikling. Denne bør foregå på høgskolenivå, som 36 > Fagbladet 10/2010 fbaargang2010 fbseksjonKON