motstand, terrorhandlinger og diplomati. Det første diplomatiske gjennombruddet for den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO kom i 1974. Da fikk PLO observatørstatus i FN som det palestinske folkets representant, og PLO-leder Yassir Arafat fikk for første gang tale i FNs generalforsamling. I 1987 gjorde palestinerne igjen opprør i massedemonstrasjoner og sivil ulydighet, Intifadaen (opprøret). Året etter erklærte PLOs nasjonalkongress opprettelsen av en palestinsk stat. Erklæringen var historisk og la grunnlag for arbeidet med en såkalt tostatsløsning. Kravet var at det skulle opprettes en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza-stripen, på 22 prosent av mandatområdet Palestina. Freden som forsvant Oslo-avtalen mellom Israel og PLO i 1993 ga ikke palestinerne noen egen stat, men et begrenset selvstyre i deler av de okkuperte områdene. For dette fikk Arafat, Israels statsminister Rabin og utenriksminister Peres Nobels fredspris i 1994. Forhand- TÅLMODIG: Fra Jerusalem til Ramallah tar det normalt en snau halvtime med bil, men for palestinerne kan det ta timevis i endeløse køer gjennom kontrollen på sjekkpunktet de må passere på grunn av den israelske muren. linger om en palestinsk stat skulle tas opp igjen senere, men hittil uten resultat. Den andre Intifadaen brøt ut i september 2000. Israel fortsetter å bygge stadig nye bosettinger på okkupert jord og styrke kontrollen over Jerusalem, tross flere FNresolusjoner mot dette. Fra 2003 har Israel bygget en gigantisk mur på Vestbredden, for en stor del inne på okkupert område. FNs internasjonale domstol i Haag har slått fast at muren er i strid med folkeretten. Land og identitet Jorda står sentralt i palestinernes identitet og forståelse av seg selv. Som en bonde nord på Vestbredden sier: – De har bygget en mur og skilt meg fra jorda mi. Men jeg kan ikke gi opp. For meg er jorda helligere enn Koranen og Mekka. Det er mine forfedres jord, og jeg kommer til å kjempe for den så lenge jeg lever. For palestinerne betyr muren tap av enda mer land. Vestbredden brytes opp i små isolerte områder, som gjør det umulig å opprette en levedyktig palestinsk stat. Arbeid til kvinner i Gaza I 2009 inngikk Fagforbundet og Norsk Folkehjelp en fireårig samarbeidsavtale til støtte for palestinerne. Nå begynner resultatene å komme. Tekst og foto: KIRSTEN BELCK-OLSEN, Norsk Folkehjelp Ett av prosjektene gir 80 kvinner i Al Samouni-området, sør for Gaza by, opplæring og utstyr for å kunne tjene penger til seg og familien. Flere av familiene her ble hardt rammet under Israels angrep på Gaza i januar 2009. I ett av husene ble 29 mennesker drept. Gjenoppbyggingen går langsomt; mange mennesker bor fremdeles i skur eller telt. Stadig flere familier i Gaza er nå avhengig av hjelp, og lever av matkuponger fra FN eller Hamas. MODIGE STJERNESKUDD: Disse jentene lærer å stille kritiske spørsmål og diskutere seg fram til løsninger på hverdagens mange utfordringer for palestinerne i Jerusalem. tomater og andre grønnsaker til eget bruk og for salg på markedet. Organisasjonen Al Naysak (Stjerneskudd) i Jerusalem får også støtte fra Fagforbundet. Al Naysak arbeider med ungdom i hele Palestina. Via praktisk opplæring utfordres barna til samarbeid og selvstendig tenkning. I prosjektperioden lærer 120 Noen av kvinnene skal begynne med honningproduksjon, andre driver kyllingeller kaninoppdrett. To av kvinnene i prosjektet er enker. Med ni og seks barn hver er behovet for en inntekt enormt. – Vi gleder oss til å kunne drive forretninger hjemmefra, sier Wafa Totah, en av enkene. Hun har fått drivhus for å dyrke ungdommer i alderen 10–14 år å stille kritiske spørsmål og bli kreativt tenkende unge mennesker. De diskuterer utfordringene de selv opplever i hverdagen for å finne ut hva de kan gjøre noe med – og ikke minst hvordan de kan komme fram til gode løsninger for ikke å synke ned i den store apatien. 48 > Fagbladet 10/2010 fbaargang2010 fbseksjonKON