Det store lønns Først tok de fagbrev og fikk et solid lønnsløft. Deretter sørget årets tariffoppgjør for enda et lønnshopp. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Renholderne Susan Asphaug og Heidi Dalen Mosbakk i Orkdal trodde knapt sine egne øyne da de så på lønnsslippen. – Jeg syntes jeg hadde fått så høy lønn at jeg økte skattetrekket for å være helt sikker på å unngå baksmell, smiler Susan. Verken hun eller kollega Heidi har noen planer om å gå amok i butikkene, eller å øke neste års feriebudsjett dramatisk. Men de har fått en lønnsøkning som merkes. – Vi kan unne oss litt mer i hverdagen; økonomien har virkelig blitt romsligere. Flere titusener I april tjente Heidi og Susan 289.000 kroner i året som ufaglærte renholdere. I slutten av mai tok de fagbrevet, og gikk dermed opp til 316.500 i fagarbeiderlønn. Samtidig pågikk det sentrale tariffoppgjøret i Oslo. Etter at streiken var slutt i juni, var resultatet klart. De hadde begge fått økt lønna til 335.300 som fagarbeidere med ti års ansiennitet. På noen uker hadde lønna økt med 46.300 kroner! – Da jeg åpnet den første lønnsslippen med ny lønn, kjentes det som om sønnen min på elleve skulle ha scoret vinnermålet på overtid i en viktig kamp, ler Susan. Egen innsats Begge takker Fagforbundets forhandlere som klarte å dra i land et solid tillegg. Men de skal også ha en del av æren selv. Det er nemlig nå at alle kveldene og helgene med lesing til fagprøven ved siden av jobb begynner å betale seg i form av fagarbeiderlønn. Store endringer i faget – Etter min mening dreier dette seg både om et brukbart oppgjør, og om hvor nyttig det er å øke sin egen kompetanse. Det gir et bra utslag på lønn for egen del, men det hever også kvaliteten på arbeidet og statusen til renholderne, sier hovedtillitsvalgt og lokalforeningsleder Signe Solem. Hun har vært hovedtillitsvalgt i Orkdal siden midt på 1990-tallet, og kan fortelle at det spesielt innenfor renhold har skjedd veldig mye de siste 15 årene. – Før utførte renholderne noe som minnet om ordinær vask noen timer før folk kom på jobb. I dag driver de profesjonelt renhold som et eget fag, og vi har fått gjennomslag for mange heltids- og store stillinger, fortsetter hun. Mer selvstendig Ifølge renholdsleder Tove Bakk har kommunen rundt 40 renholdere fordelt på 35 årsverk. Kommunen har som mål at flest mulig tar fagbrev, og ønsker å legge forholdene til rette for dem som ønsker det. Økt lønn betyr selvsagt mye, men både Heidi og Susan syns også de har fått andre positive effekter ut av fagbrevet. – Vi lærte mye nyttig, ikke minst om å bruke kjemikalier og maskiner, og å se på renholdet som viktig vedlikehold av et bygg. Med denne kunnskapen opplever vi at vi er blitt mer selvstendige og trygge i jobben, og at vi i større grad kan styre arbeidet selv. De har ikke opplevd at noen er blitt misunnelige på dem etter lønnshoppet. – Nei, men enda flere av kollegene våre er blitt mer gira på å ta fagbrev, smiler de. LOKALE FORHANDLINGER • I de sentrale forhandlingene i vår ble det avklart at 0,85 prosent av tilleggene skal fordeles i lokale forhandlinger med virkning fra 1. august i år, og 0,25 prosent med virkning fra nyttår. • Arbeidsgiver har anledning til å skyte inn midler ut over dette. • De lokale lønnsforhandlingene skal gjennomføres i perioden 15. oktober til 15. november. 54 > Fagbladet 10/2010 hoppet fbaargang2010 fbseksjonSAM