Bærum rikest i landet Vrenger Fretex-posene Når bæringene får bedre råd, får Fretex flere og finere klær i butikken. Men noen av kundene vil helst skjule at de har brukte klær i handleposen. – Jeg har jobbet her i fjorten år, og ser på klærne vi får inn at det er mange i Bærum som har god råd. Klærne er mye bedre enn dem vi fikk inn de første årene jeg jobbet her, sier Marzanna Fallahinejad. – Hun kjenner mange av kundene. Noen kommer hit med rekvisisjon fra Frelsesarmeen. Jeg vet ikke hvordan det er andre steder, men jeg syns folk får bra hjelp i Bærum. Selv tjener Marzanna 267.000 kroner i året. – Man må ikke tenke bare på penger her i livet. Jeg klarer meg bra fordi mannen min tjener mye mer enn meg. Om det er gode eller dårlige tider har tilsynelatende liten betydning for hvor mange som finner veien til Fretex, mener Marzanna. – Jeg tror de fleste syns det er uproblematisk å handle hos oss, men det hender at noen spør om vi har poser det ikke står Fretex på. Men der er jeg bestemt. Jeg gir aldri ut andre poser, selv om jeg skulle ha noen under disken. Men det hender at kunder vrenger posen før de går ut av butikken. Merkelappen passer ikke Noen mener det er et mekka, andre at det er et helvete. Uansett – Norges største kjøpesenter er også en viktig møteplass for bæringer. På en kaffebar i Sandvika Storsenter vagler venninnene Anny Hollingsholm og Harriet Tverli seg høyt på krakkene. – Rik og vellykket, nei det passer ikke på oss to, ler de i kor. Harriet jobber som nattvakt på et rehabiliteringssenter og møter daglig folk fra ulike samfunnslag. Noen systematiske forskjeller på bæringer og andre ser hun. – Pensjonister fra Bærum er ofte litt penere i tøyet, og mange av dem har et større nettverk enn de som kommer fra Oslo øst. Samtidig krever de mer, er flinkere til å hevde sin rett. Venninnen Anny jobber i parfymeri, og ser en annen virkelighet. De som har aller dårligst råd, kommer ikke hit. – Vi har mange faste kunder som handler hos oss. Noen av dem kommer mer for å prate enn for å handle. Mange eldre føler seg nok ensomme. Men det er ikke bare her i Bærum. Sykdommen forandret livet – Da jeg var gift og frisk, hadde jeg fint hus og god jobb. Så ble jeg syk, deretter skilt. Det forandret alt, sier Kirsten Elnes. I treningsstudioet i Sandvika sentrum møtes vi av et jevnt surr fra tredemøller, sykler og vekter. Tre dager i uka brenner Kirsten Elnes ut mesteparten av sine krefter her. – Dette er jobben min. Så lenge jeg trener som nå, så slipper jeg å havne i rullestol. Det er en kraftig motivasjon, sier den uførepensjonerte 58-åringen. For ti år siden var hun avdelingsdirektør i staten, hadde fint hus og hage, og slik sett veletablert som en av de rike og vellykkede i Bærum. – Så våknet jeg en morgen og kunne ikke røre meg. Jeg hadde fått MS, og det var ikke mulig å gå tilbake til jobb. Tre år seinere ble jeg skilt. De praktiske, personlige og økonomiske konsekvensene har vært store. – Takket være en god pensjonsordning har jeg en grei økonomi. Jeg ser jo at vennene mine tjener minst det dobbelte av det jeg har i uførepensjon, men jeg klager ikke. Det er helsa og ikke økonomien som setter grenser for meg. – Heldigvis har jeg kort vei til sykehuset, og kommunen gir meg den hjelpen jeg trenger. Bærum er en god kommune å være syk i, og jeg er ganske fornøyd med livet mitt nå, smiler Kirsten. 16 > Fagbladet 11/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR