som på manglende evner. Eller: De som velger yrkesfag, må bestemme seg når de er 16 år for hvilket yrkesløp de skal slå inn på, for eksempel bygg- og anlegg eller elektrofag. De som velger studieforberedende retninger, kan utsette yrkesvalget til de skal inn i høyere utdanning eller enda senere. Da er de eldre og vet mer om hva de vil bli. Hva kan gjøres? Risikofaktorer for frafall gjør seg gjeldende lenge før videregående. Det mest grunnleggende er det elevene lærer før de kommer til skolen. Å snakke norsk, lærer de fleste unger av hverandre. Derfor er barnehage, særlig for barn av innvandrerforeldre, så viktig. Men de som trenger barnehagen mest, bruker den minst. Gratis kjernetid er et viktig tiltak for dem. Grunnleggende er også de ferdighetene elevene har med seg fra grunnskolen: Å jobbe sammen med andre, å kunne forstå og bruke tale og skrift, og å kunne regne. En snekker må kunne forstå en arbeidstegning og kunne regne ut hvor mange kvadratmeter parkett som går med også når et gulv er trekantet. Den som skal sy en slengbukse, må kunne anslå hvor mye stoff som går med. I videregående er yrkesretting av opplæringen helt avgjørende. De fleste vil huske loven om «kraft ganger arm». En sykkelreparatør må skjønne hvordan den loven brukes ved tannhjul av ulik størrelse på en sykkel. Men innhold og undervisning er ikke nok. Hvorfor skal du fortsette på skolen dersom du ikke får en læreplass for det yrket du ønsker deg? Altså må innsatsen for å øke tilgangen på læreplasser forsterkes. Vi vet også at fravær fører til frafall, Begynner noen å skulke, er umiddelbar oppfølging og innhenting derfor avgjørende. Elever som ikke kommer til skolen, må hentes inn! Vi vet også at alle overganger er kritiske – høstferie, juleferie, sommerferie. Altså må skolen passe særlig godt på i disse vekslingene! Tony Blair brukte slagordet «Utdanning, utdanning, utdanning». Skal vi redusere frafall, må slagordet være «Oppfølging, oppfølging, oppfølging». Her har det bare vært plass til å nevne noen få tiltak. Men hovedpoenget er dette: At lærerne må følge opp elevene. At foreldre må følge opp sine barn. At skoleledelsen må følge opp sine lærere. At kommuner og fylker må følge opp skoler og lærebedrifter. At de sentrale myndigheter må følge opp fylker og kommuner. Det er nok å gjøre for alle. Men vi må begynne med én gang. Fagbladet 11/2010 > 37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2010 fbseksjonKIR