Urix: Fagbevegelsen i Mexico Kjemper i motvind Selv om fagbevegelsens posisjon i Mexico er svekket, har den de siste årene likevel kommet med slagkraftige bevis på at den fortsatt har makt. TBekst: TONE AGUILAR    Foto: MARCO AGUILAR are ti prosent av den yrkesaktive befolkningen i Mexico er fagorganisert. Medlemstallet i landets fagforeninger er halvert i løpet av 25 år. Enda dystrere er det meksikanske folkets holdning til fagbevegelsen. Rundt sytti prosent sier at de mangler tillit til fagforeningene. Bare politikere og politi kommer dårligere ut. Årsaken til mistilliten kan sammenfattes i ett fenomen: korrupsjon. Mobilisering De senere årene har imidlertid to fagforbund mobilisert mange mennesker. Det ene er det meksikanske elektrisitetssyndikatet, SME, som i fjor protesterte mot at de føderale myndighetene oppløste elektrisitetsbedriften Luz y Fuerza del Centro. dette den største sosiale og politiske krisen Mexico har opplevd i nyere tid. – Fagbevegelsen har fortsatt en viktig rolle i det meksikanske samfunnet, mener Gabriel Melitón Santiago González, pressetalsmann for lærersyndikatet. – Selv om president Felipe Calderon ønsker å oppløse oss, er vi for godt orga- Det andre er lærersyndikatet i delstaten Oaxaca, som i 2006 sto bak et sosialt opprør. Sammen med urolighetene ved presidentvalget samme år, representerte blant annet arbeidere i tekstilbransjen, jernbanen, jordbruk, gruver og elektrisitetsverk. Croms medlemmer hadde i utgangspunktet ikke lov til å tilhøre noe politisk 50 > Fagbladet 12/2010 INNFLYTELSE: Gabriel Melitón Santiago González, pressetalsmann i lærersyndikatet. nisert til at han klarer det. Grunnlovsfestet Mexicos fagbevegelse ble dannet de første tiårene i forrige århundre. I kjølvannet av den meksikanske revolusjonen i 1910 ble retten til å organisere seg inkludert i grunnloven. Den regionale meksikanske arbeiderkonføderasjonen, Crom, ble stiftet i 1918. Dette ble den første nasjonale arbeiderorganisasjonen, og omfattet parti, men senere ble dette forbudet heller et påbud om medlemskap. I 1936 løsrev en gruppe seg fra Crom og dannet konføderasjonen for Mexicos arbeidere, CTM, som omfattet alle industriens og senere servicetjenestenes grener. Den nye konføderasjonen var nært knyttet til Det institusjonelle revolusjonspartiet, PRI. Partiets tre grunnpilarer var arbeiderne, bøndene og «mannen i gata». Da PRI i 2000 tapte presidentvervet til høyresiden i meksikansk politikk, hadde partiet sittet med presidentmakten i 71 år. Bedring av arbeidernes kår Til tross for at fagbevegelsen i Mexico ofte har fungert som myndighetens forlengede arm for å kontrollerer arbeiderklassen, har fbaargang2010 fbseksjonHEL