Debatt ORGANISASJON Uhåndterlig kalender Fikk Fagbladet nr. 11/2010, og med den også Fagforbundets lommekalender for 2011. Hvorfor har dere endret format på kalenderen? Mange påstår at størrelsen spiller liten rolle, men for oss som til daglig går i kjeledress, finnes ikke en lomme som er stor nok til å oppbevare denne kalenderen i. Derfor ønsker jeg nå en håndveske til jul, ei slik som kjerringa har, så jeg kan frakte med meg kalenderen når jeg er på jobb. Det fulgte også et plastikkomslag med kalenderen, men ingen jeg hittil har snakket med, skjønner hvordan denne skal brukes. Den har jo «lomme» bare på ene siden. Er det en feilproduksjon, eller skal den brukes til noe annet? Ønsker samtidig alle Fagforbundets medlemmer og ildsjeler en god jul og et godt nytt år! KONKURRANSEUTSETTING Hva fanden nøler I efter? Etter sigende er visstnok teksten i denne overskrifta uttrykt en gang av Tordenskiold. Bakteppet skal være et av de mange slag mot svenskene på 1700-tallet. Hans tålmodighet ble utfordret siden nordmennene hadde alt på plass til å slå tilbake et svensk angrep. Så vi må nok regne med at han ropte dette ut. Denne historiske «godbiten» renner meg i hug etter at et flertall i bystyret i Bergen i september i år fattet vedtak om å konkurranseutsette den kommunale revisjonen. Vedtaket kom etter et benkeforslag. Dette kom overraskende og uforberedt – aller mest på dem som vedtaket i første omgang eventuelt vil få betydning for: De ansatte i Bergen kommunerevisjon. Nå har saken en del juridiske sider i forhold til kommunelov og tilhørende forskrifter, men de skal jeg la ligge her. Men hovedavtalens bestemmelser, nærmere bestemt § 1-4-2, spesielt litra a og lita b angår direkte og konkret dette temaet. Nevnte bestemmelser lyder: a) Arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene skal være representert i administrative ad hoc-grupper som utreder mulig konkurranseutsetting. b) Før vedtak om å konkurranseutsette en eller flere tjenester, skal den enkelte arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning gis anledning til å uttale seg skriftlig for besluttende organ. Det bør være soleklart at bystyrets vedtak strider mot a) det som angår utredningskompetansen for temaet og b) det som gjelder behandlingsmåten for saken. Hvem hefter så for bestemmelsene i hovedavtalen? Det er det vel hovedsammenslutningene inkl. LO/Fagforbundet (FF) som gjør. Og blant hovedsammenslutningene er også kommunenes interesseorganisasjon (KS). I den sammenheng kan en påpeke at en instans innen KS sine rekker har brutt avtalen på ovennevnte punkt. Dette kan umulig være problemfritt for KS. Det som gjør saken spesielt «delikat», er at Bergen kommune sies styrt etter et parlamentarisk prinsipp, til forskjell fra de øvrige kommunene i landet (Oslo unntatt) som styres etter formannskapsprinsippet. Hvem hefter for Bergen kommunes medlemskap i KS? Det gjør bystyret, men den utøvende aktør må være byrådet siden kommunen ikke har formannskap eller rådmann. Det er et flertall i bystyret som har fattet vedtaket, men det kan vel ikke være slik at grupperinger i et kommunestyre – enten disse blir til i selve kommunestyresalen eller på trappa – kan fatte flertallsvedtak som bryter hovedavtalen, uten at kommunen må hefte for dette? Etter mitt syn må LO/FF her ha en konkret sak å konfrontere den andre hovedsammenslutningspartneren, KS, med. Eller er det slik at hovedavtalen ikke gjelder når politiske grupperinger i kommunen vil noe annet? En kan fristes til å gjenta Tordenskiolds utrop – denne gangen til LO/Fagforbundet! Rolf Kalvø Per I, avd. 314 . ELDREOMSORG Flere hender Jeg leste med stor interesse intervjuet med forbundsadvokat Kjetil Edvardsen i siste nummer av Fagbladet (side 10). Det var som manna fra himmelen. Tenk at noen setter ord på det som vi pleiere har sagt i årevis. Vi på «gulvet» blir ikke hørt, og derfor har jeg og mange andre et ørlite håp om at når juristene kommer inn på banen, kan det kanskje skje en forandring. De siste sju årene har jeg hatt 80 prosent stilling på to forskjellige sykehjem. Utviklingen har vært dyster. Arbeidsgiver presser personalet som en sitron. Vi skal stadig klare litt mer. Mange av pasientene som kommer inn på sykehjemmene i de største byene, er faktisk svært pleietrengende. Det kreves to pleiere til morgen- og kveldsstellet. Særlig i helgene da det er redusert bemanning, er det helt umulig å gjennomføre det. Stresset tar oss mer enn en gang. Vi må jo prøve å få i dem frokost før det nærmer seg lunsj. For tiden tar jeg noen vakter ved et Bofellesskap i Fana i Bergen. Det er som en drøm i forhold til sykehjem. I mine øyne er det svært godt bemannet. Det er i sannhet så urettferdig overfor våre kjære gamle som stadig får høre: 58 > Fagbladet 12/2010 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2010 fbseksjonHEL