IMMIGRANTER I NORGE Immigrantbefolkningen i Norge er på om lag 552.000 personer (11,4 prosent av befolkningen), og består av 459.000 personer født utenfor Norge av ikke-norske foreldre, og 93.000 som er født i Norge av ikke-norske foreldre. En tredel av immigrantbefolkningen har norsk statsborgerskap. Det er om lag 110.000 barn i immigrantbefolkningen. Barn av første generasjon immigranter er overrepresentert på statistikken for omsorgsovertakelser (6,7 per 1000 barn), mens barn av tredjegenerasjons immigranter er underrepresentert (3,1 per 1000 barn).    Kilde: Statistisk sentralbyrå med alt det innebærer av lekser, foreldremøter og tilstelninger, eller i forhold til fritidsaktiviteter. Det pekes på at minoritetsungdom ikke får tilstrekkelig oppfølging og veiledning i forhold til hva som eksempelvis er gode og dårlige venner, og – kanskje mest vanskelig – når barnet ikke blir forstått som et barn med to kulturer. Barnevernsarbeiderne ser at det har betydning for foreldreautoritet, for barnets selvfølelse og muligheten til å bli integrert i det norske samfunnet. De norske barnevernsarbeiderne skiller seg også fra sine engelske kollegaer når det gjelder hva som kan og bør gjøres. Der hvor de engelske inntar en passiv holdning, peker de norske på det ansvaret minoritetsforeldre har for å bistå sine barn og hjelpe dem til å lykkes. Slik hjelp forutsetter at minoritetsforeldre tilegner seg kunnskap om norsk språk, norsk kultur og det norske samfunnet, med andre ord bli to-språklige og to-kulturelle. Forskningen om hvordan barnevernsarbeiderne opplever møtet med ikke-vestlige minoriteter, gir noen pekepinner på hvor det trengs innsats. Tid, ressurser og organisering blir enda mer avgjørende i møtet med minoritetsbrukere. Jeg ser at norske barnevernsarbeidere har et forbedringspotensial på et viktig punkt – å se det etniske barnet. Det er svært positivt og et viktig funn at norske barnevernsarbeidere holder fokus på barnet. Jeg tror dette er uttrykk for en generell holdnings- og forståelsesendring i det norske barnevernet, selv om jeg ikke har systematiske funn som underbygger den påstanden. Imidlertid inkluderer ikke barnefokuset barnets etniske og kulturelle bakgrunn. Muligens skyldes det at barnevernsarbeiderne tenker at dette blir ivaretatt av familien, men det burde også være vesentlig i barnevernets vurdering av barnets behov. Til slutt er det et poeng at rasisme og diskriminering er en realitet også i Norge, og minoritetsbarna kan møte problemer som barnevernet må reflektere inn i sine vurderinger av hva barn trenger. Les mer på www.hib.no/avd_ ahs/fou/barnevern.asp METODE Intervju med 53 barnevernsarbeidere. Utvalget er ikke representativt for norsk og engelsk barnevern, men er representativt for barnevernskontorene vi har rekruttert fra. Fagbladet 12/2010 > 37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2010 fbseksjonKIR