Uriks: Fra privat til offentlig Fram og tilbake er like langt. På 1990-tallet var det høyeste mote å privatisere kommunale bedrifter. Nå vil mange kommuner og delstater kjøpe dem tilbake. Tekst og foto: TERJE I. OLSSON En tydelig rekommunaliseringstrend har feid over Tyskland de siste to–tre årene. En rekke bedrifter som opp- rinnelig var eid og drevet av det offentlige, men som ble privatisert mellom 1990 og 2005, blir nå vurdert overtatt av det offentlige igjen. Dette gjelder særlig innenfor vannforsyning, energiforsyning, kollektivtransport, renovasjon og rengjøring. På flere av disse feltene ble opptil 90 prosent av bedriftene privatisert. På andre områder, som tekniske etater, barnehager, park og idrett og kulturinstitusjonene, var aldri privatiseringsbølgen så framtredende. Her er sjelden mer enn 10–20 prosent av virksomhetene private. Nyliberalistisk eufori – Etter Murens fall i 1989, og innlemmelsen av DDR i Forbundsrepublikken året etter, var det en sterk nyliberalistisk eufori over hele Tyskland, sier Thomas Herbing. Han er sekretær i kommunalavdelingen i det tyske LO-forbundet Verdi, som organiserer ansatte i privat og offentlig tjenesteytende sektor. Herbing sier at privatiseringen i det tidligere Øst-Tysk- land raskt slo over også på offentlige bedrifter og virksomheter i det tidligere Vest-Tyskland. Dette falt sammen med reduserte offentlige budsjetter og sparetiltak i kommunalsektoren i hele Tyskland. Privatisering ble sett på som ledd i spare- og moderniseringstiltakene. – Den trenden vi nå ser i mange kommuner og delstater til å rekommunalisere disse bedriftene, er ikke uttrykk for at det går så bra i kommunal sektor. Budsjetter skjæres til beinet, og ofte blir politiske ønsker om å rekommunalisere bedrifter stanset av at kommunene ikke har penger, sier Thomas Herbing. Ikke billigere, ikke bedre Erfaringen mange kommuner og delstater har høstet de siste 10–15 årene med å privatisere tradisjonelt offentlige oppgaver, er at privat drift verken er billigere eller bedre. – I noen tilfeller er det billigere, for eksempel innenfor renhold, men det skyldes at de private selskapene betaler sultelønninger, sier Herbing. – Derimot fins det en rekke eksempler på at kommuner som tar tilbake mange av oppgavene, utfører dem billigere eller til samme pris som private, og med vesentlig bedre kvalitet. I tillegg gjenerobrer kommunene muligheten til selv å styre og kontrollere tjenestetilbudet. Herbing understreker imidlertid at rekommunaliseringen også har krevd at kommuner og delstater nøye gjennomgår virksomhetene og optimaliserer driften. 1000 konsesjoner fornyes Energiforsyningen er det feltet der det skjer mest i tyske kommuner for tida. Fram til 2015 skal over 1000 konsesjoner fornyes, og minst 35 nye elverk er under planlegging, deriblant et nytt kommunalt elverk i Hamburg, Tysklands nest største by. Alle konsesjoner må lyses ut i et lysningsblad – det tyske Generalanzeiger. Omfatter konsesjonen energifor- 46 > Fagbladet 2/2011 fbaargang2011 fbseksjonKIR