siden av deg og advarer mot å la ungene gå utpå, fordi isen er utrygg. En ellevte mener det er helt ok – bare send dem av gårde. De færreste lar ungene sine ta på seg skøytene den dagen.
Og det er dette det handler om. Hvor lenge vi kan håpe på at forskerne tar feil. Hvor lenge kan vi fortsette å late som vi tar forskerne på alvor, mens vi fortsetter som før, enten det er ved å utsette løftene om rensing av gasskraftverkene, ved å bygge motorveier eller bore etter nye oljefunn.
Det er mer enn lov å undres over kalde vintre på den varme kloden. Og forskerne har svar på hvorfor det er sånn. For å si noe om klimaet, må vi se på den globale gjennomsnittstemperaturen over minst fem til ti år.
– Vi kan ikke konkludere med
verken oppvarming eller nedkjøling basert på en enkelt måned, ett enkelt år eller ett enkelt land, sier Pål Presterud, direktør på Cicero – Senter for klimaforskning.
Det er forståelig om du undres over hvilken skuff Stoltenberg putter klimaengasjementet i når oljelobbyen banker på døra. Vi er mange som lurer på hvordan verdens ledere kan bruke det ene klimatoppmøtet etter det andre til å prate, mens utslippene øker for hver dag som går.
Men det gjør ikke ansvaret som hviler på hver av oss noe mindre. For når sterke krefter jobber for at vi alle skal stikke hodet i sanden og håpe klimakrisen blir borte dersom vi later som den ikke er der, så er det du og jeg – klimaforskere eller ikke – som må overbevise naboen, dama på butikken eller onkelen vår
om at det fremdeles er grunn til bekymring, og at det haster mer og mer å få utslippene ned.
Enten du selv er klimaforsker, miljøverner, interessert i miljø eller bare litt bekymret: Nå gjelder det. Jo færre som er opptatt av at klimakrisen må løses, desto mindre miljøpolitikk får vi. «Det e ittnå som kjæm tå sæ sjøl,» sang Vømmøl – og det er sant i klimapolitikken.
De siste årene viser at det trengs mer, ikke mindre, press dersom Norge skal ta ansvar i miljøpolitikken, og få våre utslipp ned. «Men sammen så veie vi fleire tonn, med littgrann hjølp, gjer det lite grann monn.»
Din hjelp trengs nå – i miljøorganisasjonene, som press på politikerne dine, og til å overbevise flere om at er mulig og nødvendig å løse klimakrisen.
HANDLING FRAMFOR PRAT: – Verdens ledere bruker klimatoppmøtene til å prate, mens utslippene øker for hver dag som går. Folk flest må mobiliseres for å få handling, mener gjesteskribenten.
Fagbladet 2/2011 > 53
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
fbaargang2011 fbseksjonKIR