Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK Jordnær, visjonær og stø som fjell Da Gunnar Sethil i 1920 ble valgt til Kommuneforbundets første formann, hadde han alt to tiår på baken som en av fagbevegelsens mest erfarne tillitsmenn. Museums- voktere Hva er det egentlig som er så gærnt, med det!? Den opphissede diskusjonen kunne selvsagt vært et underholdene tv-innslag, der to seriøse personer krangler og skjærer grimaser til hverandre foran en million seere i beste sendetid. Men det var ikke det. Tvert imot var det to helt alminnelige mennesker som sto ute i kulda en førjulskveld og diskuterte heftig, selv om det ikke var noen tv-kameraer til stede. Sånt skjer faktisk av og til. Hva var det hun hadde blitt så indignert for? Jo, hun hadde slumpet til å fortelle at hun var medlem av Fagforbundet, og den andre – en mann av typen «nok om meg, la oss snakke om deg. Hva synes du om meg?» – hadde hoverende påpekt av hun var en jævla museumsvokter, en som var imot alle Fremskritt til beste for menneskeheten. Jeg ville ikke bli innblandet i noe politisk bråk, så jeg gikk. Men jeg fortsatte å tenke. Det må jo være lov... For er det egentlig negativt å bli kalt museumsvokter? Er alt på et museum egentlig så håpløst gammeldags? Eller er et museum et sted der nettopp ny teknikk tas i bruk for å bevare alt vi liker og setter pris på av ting vi gjerne vil ha med oss videre inn i framtida? Så vidt jeg har fått med meg, er mange av våre museer veldig spennende steder som ligger helt i forkant når det gjelder forskning og teknologisk utvikling. Og, tenkte jeg til slutt. Det må da være mye bedre å vokte et museum, som jo pleier å være solide bygg med godt fundament, enn å hegne om et luftslott! PER FLAKSTAD Sethil var foregangsmannen framfor noen i organiseringen av de kommuneansatte. Han var av husmanns- ætt fra Solør, og på tross av trange kår, fikk han gå på landbruksskole. Men arbeidet som agronom på Hedmarks storgårder lå ikke for hans sosiale legning, og han var snart å finne på vei- og jernbaneanlegg rundt om på Østlandet. Allerede i 1895, samme år som Arbeidsmandsforbundet (NAF) ble stiftet, ledet han sin første streik blant anleggsarbeiderne på Blakerbanen. Anleggsarbeidet førte Gunnar Sethil til hovedstaden, og i den nystiftede Landsorganisasjonen skulle det bli god bruk for hans erfaring og egenskaper. Som formann i Kristiania Sten-, Jord- og Cementarbeideres forening var han i 1902 på barrikadene som «ordfører» for den første demonstrasjonen gjennomført av arbeidsløse i byen. I spissen for et opptog på 2000 gikk marsjen til Stortinget, der Sethil la fram kravene for presidenten, og deretter til bystyret og borgermesteren. Samme år ble Sethil valgt inn i ledelsen av NAF, som på den tida var det viktigste forbundet i LO, med over halvparten av medlemmene. Politisk var dette en avgjørende tid både for landet og arbeiderbevegelsen. Sethil tok del på bred front, og under unionsoppløsningen satt han både i DNAs sentralstyre og bystyret i Kristiania. Som kommunearbeidernes talsmann hadde han plass i sekretariatet, og fungerte en periode også som LOs hovedkasserer. Da Norsk Kommuneforbund ble stiftet, var Sethil den selvskrevne leder, på tvers av de skarpe ideologiske motsetningene som splittet arbeiderbevegelsen under kriseårene i mellomkrigstida. Hans personlige autoritet og samlende lederskap har hovedæren for at forbundet holdt stillingen, mens tusener av medlemmer i LO ellers rant bort som erter av en sekk. Sethil ble ofte sett på som en særegen autodidakt blant fagbevegelsens pionerer, ikke minst på grunn av sine store kunnskaper om litteratur og historie. Han var særdeles skrivefør, og en glimrende agitator, forteller og formidler av fagorganisasjonens historiske oppgave. Det kunne være noe monumentalt over hans slagferdige metaforer, noe leserne av fagbladet Kom- munearbeideren, stadig erfarte. Med retorisk kraft kunne han rive av seg billedlige uttrykk som dette, i en av de første utgavene av bladet: «Der spørges undertiden, hvad har fagorganisasjonen utrettet? Ja, man kunde vel like saa snart spørge: Hva har solen utrettet?» Og han svarer selv at «likesom man kort og godt kan si at solen har git lys, varme og liv, kan man kort si, at fagorganisasjonen har git arbeiderens liv innhold. Fra en pariakaste som alle så ned paa har arbeideren svunget seg op til en klasse i samfundet, som maa regnes med». Foto: Fagforbundets arkiv PIONER: Gunnar Sethil (18721941) ble valgt til Norsk Kommuneforbunds første formann på landsmøtet i 1920. Fagbladet 2/2011 > 61 fbaargang2011 fbseksjonKIR