«Samarbeidet med forskere har gitt mange interessante erfaringer – både innen etikk, alternativ medisin og SPENNENDE: – Det koster, men det er veldig interessant å få være med på å utvikle tjenestene, mener Inger Johanne Bolstad (t.v.) og Anna Særnmo. Utvikling på mange felt Grimstad har vært modellkommune for demens siden 2007, og Feviktun undervisningssykehjem har vært med i prosjekter som omfattet pårørende, utredning av demenssykdommer og dagtilbud knyttet til Helsedirektoratets tre demensfyrtårn. Anna Særnmo, enhetsleder på sykehjemmet, opplyser at de har arbeidet mye med KS-prosjektet Flink med folk, og at mange ansatte har vært engasjert i etikkprosjektet Hjerte–Hode–Hender. Enhetslederen sier sykehjemmet jobber mye med etisk refleksjon, og at mange ansatte er blitt mer bevisst på medisinsk og helsefaglig etikk i løpet av de siste årene. – Ansatte får regelmessig tilbud om å delta i tverrfaglig refleksjonsverksted, sier hun. Universitetet i Agder driver forskningsprosjektet SEEK (Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen) sammen med ansatte. Prosjektet er toårig. Hele 90 ansatte har deltatt i eller er med i studiegrupper som arbeider med Demensomsorgens ABC. Nesten like mange ansatte har vært gjennom Eldreomsorgens ABC. Alle ansatte får tilbud om undervisning en til to timer et par ganger i uka. Dette er praktisk rettede kurs hvor de som arbeider på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten melder inn behov for temaer. Sykehuset tilbyr også de ansatte i kommunen en halv fagdag to ganger i året. – Tilbudet om kompetanseheving til ansatte er stort, og på grunn av stram økonomi er det mye som må foregå på fritida, forteller Særnmo. De ansatte får hver måned et nyhetsbrev hvor de kan orientere seg om alle tilbudene om kompetanseheving. Ansatte i hjemmetjenesten er ofte langt unna, og kan ha problemer med å delta. filmproduksjon.» Enhetsleder Anna Særnmo – Jeg stiller ikke så mange spørsmål, men oppfordrer dem til å vise meg hvor de har forskjellige ting og hvordan de løser forskjellige oppgaver i huset, forteller hun. Flaath er også bevisst på at brukeren får fortsette å gjøre det han fremdeles mestrer. Han skal ikke hjelpes til hjelpeløshet. – Å overta oppgaver som han er i stand til å utføre selv, er en form for overkjøring. Få hjelpere Janne Flaath mener nøkkelen til gode tjenester er at personer med demens treffer få hjelpere. Bare da kan de føle seg trygge. –Jegmerkeratdeterbrafordematvier så få som mulig. Fra begynnelsen klarer vi å organisere det sånn at en ny bruker treffer de samme gang på gang. Men etter hvert får dessverre også brukere med demens flere hjelpere, sier Flaath. En ting er brukerens opplevelse av trygghet ved å se et kjent fjes. En annen fordel ved få hjelpere rundt hver bruker, er at hjelperne blir bedre kjent med brukeren og dermed lettere får med seg tegn på endringer. – Etter at jeg videreutdannet meg, ser jeg fortere tegn på utviklingen av de ulike demenssykdommene. Dessuten vet jeg mer om hvilken hjelp de vil få behov for etter hvert. I begynnelsen trenger hjemmeboende med demens kanskje hjelp til morgenstell, påkledning, rengjøring og matlaging. Etter en stund kan det bli nødvendig med flere besøk i løpet av dagen, blant annet for å sjekke at de får i seg maten. Frivillige Omsorgsarbeideren i Grimstad skulle gjerne hatt mer tid sammen med hver bruker. – Det hadde vært fint om jeg kunne ha satt meg ned og pratet litt med dem, og kanskje gått en tur. Men det har vi ikke tid til, sier hun. Mange av brukerne har heldigvis familie og venner som kommer på besøk. – For dem som ikke har pårørende, kobler vi inn Frivillighetstjenesten eller Røde Kors besøkstjeneste, forteller omsorgsarbeider Janne Flaath. 34 > Fagbladet 3/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL