RENT OG PENT: Roger Bjørnbeth og Torbjørn Moen fra vann og avløp studerer skjermen sammen med Vidar Tvete fra Olimb. Røret er rent og klart for å fornyes nå. STRAKS FERDIG: Knut Theodorsen og Vidar Tvete fra Olimb kjører strømpa gjennom til neste kum med kraftig trykkluft. I løpet av noen minutter er det klart for å herde strømpa til å bli et nytt plastrør. Trondheim har 1130 kilometer med avløpsledninger. Vann- og avløpsetaten i Trondheim spyler ren 120.000 meter i året, og kjører tv-inspeksjon av 40 til 50.000 meter i året. I tillegg kjøres fargetester for å avdekke feilkoblinger av kloakk til overvannsledningene. Kommunen har som mål å renovere minst 2000 meter hvert år. Strekninger som renoveres velges fra en verstingliste på de 100 dårligste rørstrekningene. Fornyelsesbehovet er stort. Antall ledninger med mer enn tre brudd er ventet å øke fra 195 i 2010 til 435 i 2015. I likhet med flere kommuner, hadde Trondheim en enorm boligutbygging på 1960- og 70-tallet. I disse boligfeltene har tempoet ofte gått ut over kvaliteten på avløpsarbeidet. Det betaler man for i dag. Vidar Tvete kjører gjennom røret. De har allerede spylt røret rent, men mis- tenker at det noen steder må spyles bedre før Olimb kan starte strømpeleggingen. De får bekreftet mistanken. Etter å ha kjørt 67 meter nedover røret møter minibilen på vann og grums. Slangene må ned igjen, og det må spyles bedre Det er tydelig hvorfor Uglabekken er sterkt forurenset av kloakk; en rekke utglidde skjøter og flere centimeter med sprekker synes tydelig på skjermen. Ved disse bruddene har kloakken gått rett i bakken i årevis. Olimbs Vidar Tvete sitter ved skjermen og dirigerer vann- og avløpsfolket til slangen er på rett sted. Minst 50 år til En knapp time senere er røret både ordentlig rengjort og strømpa er presset inn med kraftig trykkluft. En av beboerne i Sigrid Undsets vei STORT PROSJEKT: To kilometer med rør og et femtitalls kummer skal renoveres i Byåsen. Øystein Frantzen forklarer hvor på kartet. stopper og spør hvor lenge kloakken kommer til å være stengt. På overflaten ser det knapt ut til at jobben er påbegynt. Ikke noe røper at den allerede er så godt som ferdig. – Det gjenstår oppvarming og nedkjøling av røret i fire timer, til røret er herdet. Deretter må vi skjære nye hull til stikkledningen; totalt sju–åtte timer, svarer Olimbs mann. – Så kjapt, svarer beboeren, litt vantro. De sprukne rørene fra 1969 er renovert før kvelden er omme. – Røret har full styrke, minst det samme som vanlige rør. De skal garantert gjøre jobben i femti år, vi håper på hundre år, forteller arbeidsleder Øystein Frantzen i Trondheim kommune. Tokmiåret Prosjektleder for rørfornyingen i Byåsen, sjefingeniør Olav Nilsen i Trondheim kommune, bekrefter at de fornyer langt flere rør med strømperenovering enn før. – Vi lyser ut anbud hvert eneste år i Trondheim, og markedet blir stadig større. De fleste kommuner finner dette veldig interessant, sier Olav Nilsen. – Det koster om lag det halve å fornye med denne teknikken i forhold til å grave. CO2-utslippet er beregnet til en tidel, og vi slipper alle forstyrrelsene på overflaten, forklarer han. Først og fremst fornyes rørene av miljøhensyn. – I tillegg hindrer de nye strømpene kollapser i de gamle rørene, og sparer oss for mange driftsproblemer, påpeker Nilsen. Trondheims miljøsatsing på rør 34 > Fagbladet 3/2011 fbaargang2011 fbseksjonSAM