Fokus Regjeringen har vedtatt nytt finansieringssystem for private barnehager. Hensikten er å sikre at pengene som brukes på barnehager, skal komme barna til gode. Privat barnehagedrift  fremdeles lønnsomt? Clas Jostein Claussen Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo. Vedtaket må ses på som en erkjennelse av at det tidligere regelverket ikke ivaretok dette godt nok. Men det er tvilsomt at det nye regelverket vil ha tilsiktet virkning. Selv om kommunene ved innføring av rammefinansiering motiveres til å begrense uttak av utbytte, vil store tolkningsrom, nye smutthull og lav forvaltningskapasitet neppe gi kommersielle aktører grunn til bekymring. Dessuten har den kommersielle delen av sektoren så stor makt at både lokale og sentrale myndigheter har begrenset handlingsrom. Barnehagesatsingen har medført store endringer. Kommersielle eiere har overtatt for ideelle aktører og foreldredrevne barnehager, som i 2003 utgjorde 54 prosent av de private plassene. Andelen er nå 37 prosent. Andelen som drives som aksjeselskap er fordoblet på fire år, til 54.000 av landets 270.000 plasser. Også andelen bedriftsplasser har steget kraftig. I 2005 utgjorde disse 10 prosent av de private; i 2009 var tallet 26 prosent, en vekst på 18.500 plasser (SB, 2010). De største aktørene Espira og Trygge barnehager har styrket sin stilling, og driver 16.500 plasser med en omsetning på 2,1 milliarder kroner årlig. Samtidig har vi fått flere mellomstore aktører. En konsekvens av veksten i privat barne- hagesektor er at barnehageeierne, via Private Barnehagers Landsforbund (PBL), nå er en betydelig maktfaktor, nasjonalt og lokalt. Private barnehager har i år en omsetning på 20 milliarder kroner, og har kontroll over 46 prosent av landets barnehageplasser. I mange kommuner utgjør de en så stor andel at de ved stengning kan lamme viktige samfunnsfunksjoner, for eksempel i helse- og omsorgssektoren. De private barnehagene vil likebehandles med de kommunale. De offentlige tilskuddene til private barnehager tilsvarer nå 88 prosent av de kommunales driftskostnader, og om fire år vil de utgjøre 100 prosent. Samtidig er lønns- og pen- Det er også et tankekors at de private kan velge å ta inn barn under ett år, samtidig som ettåringer, som har rett til plass, blir stående uten dersom kommunen ikke har nok plasser. Regelverket åpner også for kvalitetsforskjeller. Bedriftsbarnehager, finansiert av det offentlige, kan toppeª tilbudet med ekstra midler fra bedriften, uten at dette gir lavere tilskudd. Av ukjente årsaker er gratis plass i bedriftsbarnehage skattefritt. Overføringene til private barnehager skal som hovedregel skje på grunnlag av separate beregninger av drifts- og kapital-/ administrasjonskostnader for kommunens barnehager. Slike beregninger er Ettersom det nye regelverket ikke knesetter like lønns- og arbeidsvilkår, vil det ved en 100 prosent dekning i realiteten skje en forskjellsbehandling i de private barnehagenes favør.ª sjonskostnadene og bemanningen vesentlig lavere. Ettersom det nye regelverket ikke knesetter like lønns- og arbeidsvilkår, vil det ved en 100 prosent dekning i realiteten skje en forskjellsbehandling i de private barnehagenes favør. kompliserte, og må baseres på skjønn. De må dokumenteres, og er gjenstand for klagerett. Dette vil binde opp saksbehandlingstid og gi økte kostnader. Men også andre deler av regelverket vil medføre utfordringer. Ett eksempel: 36 > Fagbladet 4/2011 fbaargang2011 fbseksjonKIR