" Hvis en jobb er veldig tung, kan det være deilig å tenke på at jeg heldigvis ikke skal tilbake dagen etter. Andre ganger tenker jeg stikk motsatt; at hit skal det bli kjekt å komme igjen. Lettelse for lederne Vikarkontoret innebærer en stor arbeidsbesparelse for enhetslederne som tidligere måtte gjennom en telefonmaraton for å skaffe vikarer. Nå er jobben unnagjort med en telefon til Vikarkontoret. " De ringer hit om morgenen og melder inn sine behov, så kan de gå ut på avdelingen og jobbe, sier leder Eldbjørg Lie Jørgensen. Og lederne vet at de får kvalitet når vikarene dukker opp. " Utgangspunktet er at alle vakter skal bemannes med fagfolk. " Vaktlistene for ledige stillinger og annet planlagt fravær settes opp en gang i måneden, og alle vikarer må selv melde inn sine ønsker. Skreddersydd turnus Flere av de faste vikarene har reduserte stillinger, og noen har i tillegg spesielle behov når det gjelder turnus og vakter. Vikarkontoret tar hensyn til dette når de fordeler vaktene. En av hjelpepleierne jobber for eksempel to helger på råd, og har så fire helger fri; en annen jobber fire uker og har så tre uker fri. Hjelpepleier Gunn Irene Brunborg jobber 50 prosent samtidig som hun tar desentralisert sykepleierutdanning. Derfor får Gunn sin turnus skreddersydd et halvt år fram i tid så det passer med samlingene hun har på høgskolen. " Ved å være fleksible får vi også inn folk som normalt ikke kunne hatt fast jobb, sier Eldbjørg. Økt bemanning En gang i mellom kan det skje at de har for få ledige vakter. Det kan gi en hardt tiltrengt ekstraressurs et sted i kommunen. " Hvis vikarene ikke er satt opp på vakt, skal de møte hos meg. Da settes de inn som ekstra ressurs der det er ekstra trøkk, forteller Eldbjørg. Hun er ikke i tvil om at de fast ansatte vikarene trives: " Det kan være stressende å ikke vite hvor man skal jobbe til enhver tid, men til gjengjeld får man mye igjen i fleksibilitet. De som jobber her, får gått på foreldremøter og sett på barnas fotballkamper selv om de jobber turnus. " Det er ingen som har sluttet fordi de ikke har likt å jobbe på denne måten. Faktisk er det ingen som har sluttet i det hele tatt, sier en svært fornøyd leder ved Vikarkontoret i Voss. Tekst og foto: SIDSEL HJELME turnus administrering, lønningskontor og liknende når alle går i små stillingsbrøker og tar ekstravakter, påpeker han.  Vi vil også få redusert belastning og sykefravær. Og ikke minst vil det bedre rekrutteringen, påpeker Grete Kværnå. Hun har vært i Fredrikstad kommune i 34 år. Det er uhyre sjelden hun har sett utlyst en full tids hjelpepleierstilling.  Vi ønsker at de ansatte skal ha mulighet til å forsørge seg på lønna si, uten å måtte jakte på ekstravakter. Heltidsstillinger vil være mer attraktivt for faglig kompetent personell, sier hun. Felles vikarpott Neste trinn er å tilby alle i deltidsstillinger økte stillingsbrøker ved å ta fra budsjettet for vikarer ved sykdom, ferie og ekstrahjelp.  Planen er en felles vikarpott for hele huset. Da kan vi bruke våre fast ansatte til å steppe inn i andre avdelinger ved behov. De får økt stillingsandel, vi får vikarer som kjenner huset, og vi sikrer fagkompetansen, sier Nybøle. Totalt brukte de tre avdelingene ved Fjeldberg sykehjem 5.195.000 kroner til vikarer og ekstrahjelp i fjor. Til overtid gikk det med 366.000 kroner. Nybøle og Kværnå mener de kan bruke en stor del av disse pengene til å SLIK: Hjelpepleier Tove Hasfjord følger interessert med forklaringene fra hovedtillitsvalgt Grete Kværnå. Selv har hun jobbet deltid i 14 år, og vil gjerne øke stillingsandelen. øke sysselsettingen for de med deltidsstillinger som ønsker større stillinger. Nå gjelder det å få politikerne til å se tallene. Fagbladet 6-7/2011 > 13 fbaargang2011 fbseksjonKIR