Overfører kunnskap Kristiansen forteller at de er sårbare i forhold til for eksempel sykdom. Arbeidsoppgavene er så spesielle at det ikke er lett å leie inn vikarer. I tillegg er det et gammelt driftsanlegg med maskiner som må læres å bruke. Her spiller alt fra temperaturer og pHverdi inn for å få til ønsket resultat. – Vi lager opplysningsmanualer for produksjon og dokumentasjon. Det mest utfordrende er å få til overlapping så lenge at vi kan overføre kunnskapen. Han har hospitert ved Gudbrandsdalen veveri og vært i København og Berlin for å lære mer om maskinene. – Vi har maskiner fra Øst-Tyskland helt tilbake fra 1887 og 1903. Fabrikken har kontakt med Sächsisches Industriemuseum i Chemnitz for å få opplysninger om maskinrelaterte emner. Interesse for industrihistorie En økning i besøkstallet på 30 prosent siste år viser at industrihistorie fenger. – Økningen i besøkende er jevn i alle museets arbeidsområder. Vi har besøk gjennom Den kulturelle skolesekken, besøk på arrangementer og enkeltbesøk i sommersesongen. I tillegg har antall bestilte grupper fra skoler, barnehager, lag og foreninger vært gjennomgående voksende, forteller Sylvi Sørensen. VARMT: Avdelingsleder Sylvi Sørensen ikler seg Sjølingstadteppet, varemerket til ullvarefabrikken. FEILFRITT FRA NUPPERIET: Innknytting skjer for hånd som i gamle dager. Veverimester Gunnveig Helland stopper inn tråder i innslaget. Bunadsstoff må være uten feil. Ord og uttrykk fra veveriverdenen Hespetre er en garnvinde som brukes til å lage en hespe (garnbunt) eller nøste av tråd. Sabotasje kommer av det franske ordet sabot som betyr tresko. Arbeiderne kastet treskoene sine i maskinene for å stoppe dem. I 1801 oppfant franskmannen Louis Jacquard prinsippet med hullkort til å styre prosessen med å løfte hvilke som helst av renningstrådene i en vev. Mange veveriansatte ble overflødige, og de forsøkte å hindre bruken av det nye prinsippet ved å kaste tresko. Skyttel er et redskap som brukes for å skytle tråden fram og tilbake i renningen på en vevstol. Herav uttrykket å gå i skytteltrafikk. Kilder: Wikipedia og Sjølingstad Uldvarefabrik VASKERIET: Dette var et kaldt sted om vinteren. Her fikk bygdas kvinner av og til komme inn og tromle egne ryer i gamle dager. 34 > Fagbladet 6-7/2011 fbaargang2011 fbseksjonKIR