Tilbakeblikk
Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK
Skjeggenª
Blant kjente gikk han bare under navnet Skjeggenª, og han var mildt sagt langt fra noe petimeter. Likevel bestyrte bergenseren Karl Furuskjeg Kommuneforbundets økonomi med fast hånd i 23 år, til han pensjonerte seg i 1958.
Fellesskap
Jeg vokste opp som akterutseilt landkrabbe på Hedmarken.
Som guttunge var det derfor både eksotisk og spennende da jeg fikk høre at det fantes en eksklusiv foreningen i byen med navnet Hamar Havfrueforeningª.
Jeg var ikke gamle karen, og husker ikke helt hva jeg hadde sett for meg. Men at glansen forsvant da jeg oppdaget at disse damene verken hadde nakne bryster eller en smekker fiskehale.
De var rett og slett en gjeng kvinner som var gift med sjømenn.
Når mannen din er på vakt et sted på den andre siden av kloden, og er ventet hjem om tre måneder, er det godt å ha et fellesskap av folk i samme situasjon.
Vi mennesker er et sosialt flokkdyr. Vi søker sammen i fellesskap med andre enten vi skal dele samme skjebne eller har felles interesser. Vi skal enten hjelpe og støtte hverandre eller dyrke samme lidenskap.
Det er nesten ingen grenser for hva som fins av lag og foreninger. På det årlige vårtreffet i Botanisk hage i Oslo, kunne du for eksempel møte medlemmer i Norsk Hoyaforening, med sin interesse for porselensplanter. De sto side om side med pelargoniaforeningen, fuksiaforeningen og foreningen Treets venner. Med andre ord en hel flora av foreninger for hage- og planteinteresserte.
Har du en interesse, kan du være helt sikker på at det fins et lag eller en forening der du kan møte likesinnede som du kan dele både hygge og nytte med.
Fagforeninger er også en viktig del av dette bildet. Her har vi anstendig lønn og gode arbeidsvilkår som en viktig felles interesse.
En god tariffavtale er jo for eksempel et fellesgode som det er fint å dele med andre. Per Flakstad
At han ikke sto innskrevet som medlem av Norsk Kommunearbeiderforbund fra dag en etter stiftelsen i 1920, er det en enkel forklaring på: Arbeiderne ville i utgangspunktet verken ha med hvitsnipperª eller andre kommunale funksjonærer i sitt forbund. Til de sistnevnte ble faktisk sporvognsbetjeningen i de store byene regnet, inntil Norsk Sporveisforbund ved uravstemning ble slått
sammen med kommunearbeidernes forbund året etter.
Allerede på landsmøtet i 1922 ble Furuskjeg valgt inn i det nye forbundets hovedstyre. Da var han allerede en erfaren fagorganisert med bred yrkesbakgrunn. Som 14åring reiste han til sjøs, og ble først organisert i Den danske sømandsunion, der han sto til 1917. Mot slutten av verdenskrigen ble han i hjembyen ansatt i Bergen Sporvei, først som konduktør og senere som vognfører. I flere perioder var han foreningens formann, leder av Bergen og fylkenes faglige samorganisasjon, og var fra 1929 valgt til bystyre og formannskap.
Hans lange periode som Norsk Kommuneforbunds hovedkasserer ble riktignok avbrutt da han etter illegalt arbeid under okkupasjonen var blitt arrestert, og senere flyktet via Sverige til England. Der meldte han seg som menig soldat til de norske styrkene i Skottland. At en 47-åring velger å friste soldatens felttilværelse, sier mye om hans ansvarsfølelse for sitt land i en krigssituasjon.
Det skulle snart bli andre oppgaver enn de rent militære som forbindes med Karl Furuskjegs krigsinnsats i eksil. Som Kommuneforbundets representant ble han trukket inn i LOs London-sekretariat, under ledelse av bysbarnet Konrad Nordahl. LO-sekretariatet ble nærmest betraktet som et eget norsk myndighetsorgan,
og det var bestemt at alle LOmedlemmer i eksil midlertidig skulle stå tilmeldt Sjømannsforbundet, som sto utenfor nazistenes kontroll. På et av de få kjente bildene fra sekretariatsmøtene sees Furuskjeg som den eneste i militæruniform, med sersjantvinkler på ermet.
I det okkuperte Norge høsten 1944 brukte tyske Wehrmacht den brente jords taktikk under tilbaketoget for den sovjetiske Røde arme, og stordelen av Finnmark og Nord-Troms var forvandlet til en rykende ruinhaug da den strenge nordnorske vinteren sto for døra. Situasjonen var
alvorlig for de tusener som hadde rømt unna tvangsevakueringen. For å bistå befolkningen og starte gjenreisningen av en fri fagbevegelse, sendte sekretariatet i januar 1945 Karl Furuskjeg med fullmakter som sin første representant til den frigjorte delen av landet.
Ingen liten tillit å bli til del, som han til gjengjeld viste seg verdig tross små midler til rådighet. Skjeggenª var blant dem det gikk mest gjetord om blant de gamle kommunearbeiderne, og han var viden kjent som både stri og sta når det trengtes. Og det gjorde det rett som det var.
SKJEGGENª: Karl Furuskjeg (18951962) var i 23 år Norsk Kommuneforbunds hovedkasserer. Han ble også kjent for sin store innsats under andre verdenskrig.
Fagbladet 6-7/2011 > 61
Arkivfoto
fbaargang2011 fbseksjonSAM