Selv om de spiste så mye de hadde lyst, gikk deltakerne ned tre kilo i vekt. Dette er nok den viktigste grunnen til at man også så en nedgang i plasmainsulin og blodtrykk. Når man justerte for effekten av vektreduksjon, var ikke lenger endringene man så i blodtrykk og insulin statistisk signifikante. Man så ingen endring i blodnivå av glukose, triglyserider eller CRP i noen av gruppene. Elleve av deltakerne fikk tilbud om å fortsette med den nordiske hjertekosten i fire ekstra uker. Hos disse så man at endringene som ble observert etter seks uker fortsatte i gunstig retning. Totalt hadde denne gruppa en reduksjon på 31 prosent i LDL-kolesterol. Kostundersøkelser viste at de som spiste testkosten reduserte sitt inntak av fett og spesielt mettet fett, mens de økte andelen flerumettet fett. Andelen karbohydrater økte, og det var en spesielt stor økning i inntaket av fiber og betaglukaner (et kolesterolsenkende stoff som fins i blant annet havre). Inntaket av salt og kolesterol ble mer enn halvert. Deltakerne reduserte også kaloriinntaket sitt med ca 500 kcal, noe som forklarer vektreduksjonen. At intervensjonsgruppa fikk en utilsiktet vektreduksjon, tyder på at en slik kost sannsynligvis også kan forebygge overvekt. Deltakerne fortalte at de hadde økt metthetsfølelse når de fulgte kosten, og dette kan skyldes det høye fiberinntaket. Fiber sveller og fyller opp i mage- og tarmsystem uten å tilføre kroppen energi (kalorier). Omtrent all maten var tilgjengelig i dagligvarebutikker, og det ble brukt lite halvfabrikata og spesialprodukter. Det betyr at det vil være relativt enkelt å gjennomføre dette kostholdet i praksis, i alle fall i Sverige. Det er også verdt å merke seg at kun én person trakk seg fra studien fordi han ikke likte maten han fikk utlevert. Kostintervensjonen ga omtrent like god effekt på for eksempel kolesterol og systolisk blodtrykk som medikamentell behandling, men uten å gi noen bivirkninger (annet enn vektnedgang). Erfaringsmessig vet vi at mange kvier seg for å ta mange medikamenter, og det er viktig å være klar over at det er mulig å oppnå bedring i mange av risikofaktorene for HKS ved endring i kostholdet. Artikkelen er tidligere publisert i Journal of Internal Medicine 2011; 269:150-9 og i Diabetes nr. 3/2011. Fagbladet 8/2011 > 41 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2011 fbseksjonHEL