Fokus I og omkring bibliotekvesenet foregår det en diskusjon om framtidsbiblioteket. Scenarioene er mange og til tider så motstridende at debatten får oppslag både i dags- og rikspresse. Nye utfordringer for bibliotekene Liv Sæteren Utdannet bibliotekar med påbygning statsvitenskap og offentlig administrasjon og organisasjon. Hun har vært biblioteksjef i Oslo i 25 år. Biblioteket i kriseª var overskriften i Aftenposten her forleden på kronikkplass. Teksten var imidlertid en hyllest til biblioteket som formidler av det skrevne ord. Litt senere varslet Fremskrittspartiets ungdom i Dagbladet en ønsket privatisering av folkebibliotekene og dermed en avlysning av gratis bøker til folket. Noen hevder at bibliotekenes framtid er digital nå skal bøkene vekk, og bibliotekene må konsentrere seg om nye medier, spill, e-bøker og tjenester på nett. Andre satser på svært så boktunge bibliotek, til og med ubetjente bibliotek med kun bokutlån som tjeneste, der brukerne ved hjelp av lånekort og pinkoder kan låse seg inn og låne med seg bøker hjem. Demokrativerksted, læringsarena som støtte for livslang læring, et sted for offentlig og annen informasjon, er sentrale begreper for bibliotekenes oppgaver. Kommune etter kommune begeistres over Litteraturhuset i Oslo og vurderer seriøst å opprette slike framfor å bygge ut sine etablerte biblioteker til å fylle litteraturhusfunksjonene. Forskere og samfunnsvitere peker på biblioteket som sosial arena, som møteplass og en potensiell drivkraft for stedsutvikling, kulturell identitet, integrasjon og mangfold. Samtidig scorer bibliotekene skyhøyt hvert eneste år på bruker- og befolkningsundersøkelser om tilfredshet med offentlige tjenester. Og bruken øker men ikke bevilgningene. " for styrking av leseferdighet og leselyst, ved å ta i bruk mange litteraturtyper for å nå ut til mennesker med forskjellige interesser, forutsetninger og leseferdigheter? Lav terskel, populær og lett tilgjengelig litteratur hører med her, og formidlingsaktiviteter som kanskje ikke forbindes med litteraturhus. for støtte og oppfølging av utdanning og læring, formidling av kunnskap og informasjon? for kulturformidling og varierte kulturaktiviteter? for funksjonen som møtested, sosial arena og treffpunkt i lokalmiljøet? Svaret er ja  det er mulig og flott. Dette gir et sammensatt bilde med sprikende oppfatninger både utenfor og innenfor bibliotekvesenet om bibliotekenes form og funksjon i framtida. " Mange mulige framtidsscenarioer bør ses som muligheter og ikke som problemer. Det flerdimensjonale ved biblioteket er likevel en stor utfordring. å være mye forskjellig på en gang er vanskelig å formidle utad, og biblioteket kan slik bli utydelig. " " Det viktige er nå å ikke la seg skremme vekk fra den helt nødvendige omstillingen til en ny medievirkelighet.ª Markedsføringskonsulenter gir som regel råd om å konsentrere seg om en tjeneste, en målgruppe og ett budskap for å bli synlige. Er det mulig å videreutvikle en institusjon " for litteratur som sådan, ved å løfte og formidle litteratur som kunstart  blant annet ved fokus på den vanskelig tilgjengelige og krevende litteraturen? Policyutvikling kan ikke styres av at flerfold og mangfold er vanskelig å synliggjøre. Det er god økonomi og brukervennlig å gi brukeropplevelser og tjenester på flere dimensjoner i en og samme institusjon. Det er likevel viktig å være tydelig på hovedformålet med bibliotek, og hva som er andre effekter av bibliotekets virksomhet. 36 > Fagbladet 8/2011 fbaargang2011 fbseksjonKIR