Illustrasjonsfoto: Kari-Sofie Jenssen Den store utfordringen er da teknologiutviklingen og mange nye utgivelsesformer. Bibliotekets hovedmål og funksjon er, som jeg ser det, å arrangere møter mellom mennesker og innhold. Innhold er tanker, viten, fakta, drøm og refleksjon som noen har skapt og publisert  fram til nå mest som fysiske gjenstander som bøker, cd-er og liknende. Det vil fortsatt bli utgitt bøker og fysiske publikasjoner i årene framover, men veksten vil være elektronisk. Når både litteratur og kunnskapsstoff av mange slag kan nås gjennom lesebrett, mobiltelefon eller skjerm, er det i utgangspunktet usynlig. Digitalt publisert innhold er utrolig lett tilgjengelig for noen, mens for andre kan det være ikkeeksisterende og uoverskuelig. Biblioteket vil være stedet der brokker og biter fra et uoversiktlig informasjonslandskap settes i en sammenheng og i en helhet, sammen med de kjente fysiske gjenstandene som heter bøker. Biblioteket skal også få det til å skje noe når mennesker og innhold møtes. Glede, erkjennelse, læring og klokskap kan være resultater av slike møter. Men dette krever metoder ut over det å ha innhold på hylla og finne det fram på etterspørsel. Her må vi i bibliotekene også hente kompetanse og metoder fra kuratoren, fortelleren, pedagogen og scenografen. Når mennesker slik kommer sammen rundt litteraturen som kunstart, eller faktainformasjon for læring, eller fortellingen som opplevelse, eller folkemøtet om kommuneplanen blir effekten at mennesker møtes på tvers av generasjoner og etnisiteter. Framtidsbiblioteket er og skal være en flerbruksinstitusjon. Men kjernefunksjonen er entydig: innhold formidlet til mennesker. Det viktige er nå å ikke la seg skremme vekk fra den helt nødvendige omstillingen til en ny medievirkelighet, verken av dem som ønsker bibliotekene som rene bokbiblioteker, eller av teknologfantaster som tror enhver kan være selvforsynte med egne tastetrykk. Fagbladet 8/2011 > 37 fbaargang2011 fbseksjonKIR