Gjesteskribent Jeg ønsker meg kommunalt ansatte som tydelig sier ifra når de har viktig kunnskap jeg bør kjenne til som bystyremedlem. Kommune-Norge trenger en åpenhetskultur Ivar Johansen Bystyremedlem for SV i Oslo. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. Det er bekymringsfullt når kommunalt ansatte får reprimande for å fortelle meg om forhold det er svært viktig at jeg får vite om for å fatte korrekte vedtak. Barnevernsansatte varslet bystyrets helse- og sosialkomite om utilstrekkelighet i Oslos barnevern, og fikk tjenestepåtale av Oslo kommune. Jeg ønsker meg fagfolk som deltar i den offentlige samfunnsdebatten ved å bruke kunnskap fra sin arbeidsplass for å tilføre diskusjonen viktig fakta. Derfor er det bekymringsfullt når fire av fem rektorer mener at skoleledere ikke tør fortelle om kritikkverdige forhold i skolen. Hver femte grunnskolerektor sier de har fått refs etter å ha uttalt seg offentlig. Det blir meningsløst at ansatte i skolen kan delta i offentlig debatt om alt unntatt det de kan mest om: skole og utdanning. Det er jo nettopp her de kan tilføre debatten viktig faktakunnskap. Vi trenger profilerte toppledere i kommunen. En byplansjef som fronter viktige byutviklingsdebatter, en kulturetatsdirektør som fronter nytenkende utspill i offentligheten, og en rusetatsdirektør som tør å utfordre oss på alle de dilemmaer som håndtering av rusavhengige stiller. Selvsagt skal de følge tjenestevei i beslutningsprosessene, men jeg ønsker at de også skal bruke sin kunnskap til å sette viktige saker på dagsorden i det offentlige ordskiftet. For noen uker siden utfordret jeg kommunale etatssjefer: Når finner jeg dere med personlige blogger? En av tilbakemeldingene jeg fikk var: «Er det ryddig at etatsdirektører underlagt kommunaldirektører/byråd blogger?» Mitt svar er: «Selvsagt!» Kommune-Norge skal ha ledere og ansatte som lojalt gjennomfører politiske beslutninger. Men før vedtak er fattet, er det viktig at alle bidrar med sin kunnskap og sine innspill. Etter at vedtak er fattet, kan det også vise seg at vedtaket har uheldige konsekvenser ingen kunne forutse. Da har ansatte på alle plan en plikt til å si ifra. vil bidra til en annen åpenhetskultur. Men ingenting kommer av seg sjøl. Noen har en tradisjon som gjør at de stadig trengs å minnes på at bøttekottet ikke lenger bør være stedet hvor beslutninger fattes. Et nytt flertall skal skape en kommune som preges av omstilling og fornyelse. Målet må være å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte. Innbyggerne skal merke forbedringer, slik vi blant annet har sett det i Kvalitetskommuneprogrammet. For oss som ønsker en sterk offentlig sektor, er sektorens evne til omstilling, fornyelse og effektivisering helt grunnleggende. Selv «Jeg konstaterer at den virkeligheten de beskriver svært ofte avviker fra det jeg leser i beslutningsdokumentene jeg får som bystyremedlem.» Ansatte må først og fremst ha en tydelig lojalitet til fellesskapstenkning og byens innbyggere, deres egentlige oppdragsgivere. Det innebærer også en informasjonsplikt overfor innbyggerne. Å feie Høyre og Fremskrittspartiet ut av rådhusene, og la SV, Arbeiderpartiet og Rødt skape et nytt flertall, borgerlige politikeres klokkertro på New Public Management, offentlig– privat samarbeid og konkurranseutsetting bør ikke hindre dem i å se at offentlig sektor trenger den kraften en omstilling på lag med de ansatte representerer. Kommunene må foreta en kritisk gjennomgang av statistikk- og rap- 52 > Fagbladet 8/2011 fbaargang2011 fbseksjonKIR