ca. 30.000 yuan i året, mens de som har fullført videregående tjener i underkant av 20.000 yuan. De som kun har ungdomskole eller mindre, tjener i snitt ca. 16.000 yuan i året. Lønningene til universitetsutdannede har økt med 91 prosent i forhold til dem som ikke har utdanning. Men mange av Kinas nyutdannede møter erfaringsparadokset som på ingen måte er unikt: For å få en jobb, må du ha erfaring, men for å få erfaring, må du ha hatt en jobb. I hendene på markedskreftene Etter at Kina la inn på en kapitalistisk vei i 1992, har velferdssystemet gjennomgått store forandringer. Før var kinesere som bodde i byer så å si sikret jobb i et statlig selskap som ikke bare ga arbeid, men også bolig, sykehus, barnehage og skolegang for barna. Nå er disse godene i hendene på markedskreftene. Fortsatt er det de statlige selskapene som oftest gir det beste tilbudet når det gjelder sykeordninger og fri på helligdager. Nå er det imidlerid opp til hvert enkelt foretak om de vil forsikre sine arbeidere eller ikke. Det spiller også en stor rolle hvor du er registrert som borger. Da kommunistene tok makta i 1949, delte de opp kineserne i to grupper – urban eller rural. Slik er det fortsatt. En kineser har enten en urban-hukou (som systemet heter) eller rural-hukou. Hvor du har din hukou, har betydning for hvilke velferdsgoder som tilbys. Én by kan ha gode helsetilbud, men dyr skolegang og dårlig arbeidsløshetstrygd, mens i en annen kan det være omvendt. Og det er ikke enkelt å bytte. OPTIMIST: Pang Chang Di er sikker på at hun vil gjøre karriere som eiendomsmekler. > Fagbladet 8/2011 > 47 fbaargang2011 fbseksjonKON