KINA: Utdanning uten uttelling TROR PÅ FRAMTIDA: Kinesiske universiteter uteksaminerer i år ca. 7,3 millioner unge. Mange av dem får ikke de jobbene og lønningene de forventer. Til tross for dette, tror det store flertallet at de går bedre tider i møte. Økende gap mellom fattig og rik Gapet mellom fattig og rik vokser dag for dag, og det kan ikke et kommunistparti leve med. Derfor økte også en del storbyer minstelønna i år, som i fjor. Byer som Shanghai, Beijing, Tianjin og Guangzhou har satt opp minstelønnen med 10–20 prosent. Guangdong-provinsen har nå Kinas høyeste minstelønn, på 1300 yuan i måneden. Selv uten uavhengige fagforeninger, har arbeiderne klart å presse lønningene kraftig de siste årene. Store utenlandske selskaper som Honda, Toyota og Foxconn opplevde opptøyer blant ansatte i fjor, noe som resulterte i en kraftig lønnsøkning. Ønsker økt forbruk Fortsatt er Kinas økonomi i stor grad drevet av produksjon for eksport, men landets myndigheter jobber hardt med å drive det nasjonale forbruket opp. Land som Vietnam, Laos, Malaysia og Thailand har lavere arbeidskraftkostnader, og blir av noen sett på som naturlige arvtakere for Kina som verdens fabrikk. Oscar Berger mener at Kina vil prøve å flytte fokuset vekk fra produksjon og montering av enkle forbruksvarer til mer høyteknologiske artikler for hjemmemarkedet. Økonomisk vekst må sikres, også etter at Kina dreier om til mindre eksport og mer hjemlig forbruk. Men å få opp forbruket blant den vanlige kineser krever et etablert sikkerhetsnett. Folk flest foretrekker å spare penger til dårligere tider eller til pensjonsalderen. Ifølge Berger jobber myndighetene med å få på plass et nasjonalt sosialt sikkerhetssystem som skal dekke 90 prosent av befolkningen innen 2020. Men han legger til at det kommer til å bli en relativt enkel ordning som kun tar sikte på å dekke basisbehov. Urealistiske forventninger The Conference Board, et amerikansk forskningssenter, anslår at det vil uteksamineres ca. 7,3 millioner kinesere fra universitetene i 2011. Mange av dem vil ikke få den tilværelsen de drømmer om. Det er flere faktorer som gjør at mange nyutdannede kan bli skuffet. Universitetsutdanning koster mellom 4000 og 10.000 yuan i året, en ikke ubetydelig sum for den jevne kineser. Dessuten øker inflasjonen raskt. Både husleie og matpriser øker mer enn kjøpekraften hvert eneste år. Det er også store forskjell på hvilke sosiale ytelser ulike jobber gir, som arbeidsløshetstrygd og sykepenger. Ettbarnspolitikken i Kina spiller også en rolle, og gir de unge et ekstra press for å finne en godt betalt jobb. Det forventes at de i framtida kan brødfø to foreldre og fire besteforeldre, i tillegg til sin egen familie. Vil gjøre suksess Pan Chang Di har ingen søsken. Hun kommer, som så mange andre unge i Beijing, fra en fattig innenlandsprovins. Pan vokste opp i Hunan, og er utdannet ved Hunan University of Science and Technology. Skolepengene for en fireårig universitetsutdannelse, 4000 yuan hvert år, ble betalt av foreldrene. – Foreldrene mine vil at jeg skal lykkes. Når jeg blir rik, skal jeg hente dem til Beijing. Det er mye bedre å bo her, sier hun. Pan har stor tro på at hun raskt kan stige i gradene i eiendomsmeklingsbransjen. – Vårt firma er relativt lite ennå, men denne bransjen er framtida i Beijing. Sjefen for selskapet har egen bil og bor i et hus, sier hun entusiastisk. 48 > Fagbladet 8/2011 fbaargang2011 fbseksjonKON