Portrettet Tekst: PER FLAKSTAD Foto: WERNER JUVIK 20 > Fagbladet 9/2011 Reza Rezaee Alder: 51 Familie: Gift med Una, har en datter på seks år. Aktuell: Engasjert, samfunnsdebattant, tillitsvalgt og var Rødts ordførerkandidat i Oslo. Først kjempet han aktivt mot sjahens enevelde i Iran. Men det tok ikke lang tid før han falt i unåde hos prestestyret som overtok da sjahen og hans familie rømte landet i 1979. Reza levde i skjul med falske papirer i Teheran og områdene rundt i flere år. Så en dag banket politiet på døra og arresterte faren og broren. Da skjønte Reza alvoret, og at det var på tide å komme seg vekk. Vi møter ham i kafeen på Sagene samfunnshus. Norge er nesten lammet av sorg og sinne etter tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet. Reza er like sjokkert som alle andre over det som har skjedd, men forsøker også å løfte blikket og se framover. – 22. juli kommer til å endre Norge. Vi vil aldri få tilbake dem som er borte, men vi andre må bevare det samholdet og den solidariteten som spontant oppsto etter tragedien. Vi må snakke mer sammen og ha tillit til hverandre, invitere på te eller kaffe, eller gi hverandre en klem, sier han. – Oslo er det nærmeste vi kommer et persisk teppe i Norge. Her treffer du mennesker fra alle kanter av landet og fra mange deler av verden. Når forskjellige mennesker fra mange ulike steder står sammen og deler et fellesskap, slik vi har gjort etter 22. juli, skaper vi et fellesskap av mangfold. – Nettopp dette mangfoldet er en av Oslos største styrker, sier Reza. Fagforbundets tillitsvalgte i Nav Sagene er stolt av bydelen sin. Der bor og jobber han, og er et kjent ansikt i nærmiljøet. Han var internasjonal leder i SV fra 2003 til 2007, og var Rødts ordførerkandidat i Oslo under valgkampen. Han er leder i Fredsinitiativet og en meget synlig tillitsvalgt. En gang aktivist – alltid aktivist. Derfor er det ikke alltid så lett å snakke med Reza om nettopp Reza. For han vil helst konsentrere seg om politikken. Etter innledningen om 22. juli og mangfold i Oslo, er han allerede langt inne i en argumentasjonsrekke før vi klarer å avbryte ham. – Dette skulle jo handle om Reza... – Ja visst, ja. Altså: Sommeren har inneholdt mange hyggelige, men også veldig triste ting, i tillegg til 22. juli som preger oss alle, forteller han. En av brødrene hans omkom av en plutselig hjertestans mens han kjørte bil. Det er fortsatt farlig for Reza å reise tilbake til Iran, derfor kunne han ikke være til stede i begravelsen. Det gjorde vondt. Samtidig var dette sommeren da han møtte familien på et feriested i Tyrkia. – Der kunne vi kose oss med gjensynsgleden, og samtidig være sammen i sorgen over min døde bror, sier han. I sommer har Reza også vært på Vestlandet og besøkt sin kones onkler og tanter for første gang på mange år. En erkenorsk vestlandsslekt kunne kanskje ha vært en utford> Reza Rezaee har hatt den tvilsomme æren av å bli forfulgt av to helt ulike regimer i samme land. Rød og glødende fbaargang2011 fbseksjonSAM