– På tide med brannutdanning Toårig fagskole med moduler, basert på relevant fagbrev. Høgskole for ledere. Slik lyder i korthet anbefalingen fra Norsk brannmannsforum (NBMF) til det regjeringsoppnevnte utvalget som skal utrede utdanningen for brannmenn. – På tide Det har gått en rekke år med utredninger og diskusjoner om en formell brannutdanning i Norge. – Det er helt klart på tide at det blir gjort noe med utdanningen. Tilsvarende utredninger har forsvunnet i ingenting tidligere, sier leder for NBMF, Bjørn Rønning. I august måned sendte NBMF sine innspill til utdanningsutvalget for brann i Justis- og politidepartementet. Flere modeller ble diskutert: Etatsopplæring som i dag, brannfagbrev og høgskole for brannfag. Forumet endte med å anbefale fagskole for brannkonstabler, og høgskole for ledere på høyere nivå. Passer flest – Vi ønsker oss en fagskole over to år, der det andre året deles opp i moduler og gir spesialutdannelse etter interesser og behov, sier Rønning. – For deltidsansatte, som ofte har full jobb ved siden av, vil modulbasert utdanning være nødvendig, påpeker han. Etter første året på en slik fagskole blir man brannkonstabel. Etter det andre året blir man røykdykkerleder. For ledere på høyere nivå, mener NBMF at det er riktig med høgskole. Sterkere krav Departementet begrunner utredningen med at brannvesenet stadig oftere er ute i oppdrag som NY UTDANNING: Brannpersonell møter stadig høyere krav til spesialkompetanse. Nå tas utdanningen opp til ny vurdering. krever spesialisert kompetanse. Det blir stilt spørsmål ved om dagens etatsstyrte utdanning gir forsvarlig kompetanse i forhold til utfordringene. Utvalget skal også se på det store antallet deltidsbrannpersonell, behovet for økt utdanning blant disse og om samarbeidet med stasjoner med heltidsbemanning kan styrkes. Utvalget ledes av fylkesmann Erling Lae. Fagforbundet er representert i utvalget med brannkonstabel Alfhild Håheim fra Randaberg. Tekst: OLA TØMMERÅS Livslang læring må gis innhold Fullført utdanning og opplæring gir mulighet til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Men mange voksne får ikke mulighet til å ta ut sin rett til grunnopplæring. – Mulighetene til etter- og videreutdanning må fordeles mer likelig og bli flere, sier Kristine Hansen, som er rådgiver i Fagforbundets sektorpolitiske enhet. Hun holdt foredrag på en felles styrekonferanse for Fagforbundets yrkesseksjoner nylig. Hansen understreker at viktig kompetanse utvikles i arbeids- livet. Læring på arbeidsplassen gir muligheter for både lærlinger og voksne. Det overfører kunnskap mellom generasjoner og yrkesgrupper, og stimulerer til samarbeid og refleksjon. Hansen tok opp muligheten voksne har til å ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Hun mener det er behov for bedre dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. Hun etterlyser bedre informasjon om realkompetansevurdering, og mest mulig lik behandling i hele landet. Hun vil ha bedre rådgivning rundt grunnopplæring, også for voksne, og ser behov for livslang karriereveiledning. Hansen peker videre på at mange fagarbeidere ønsker mer utdanning ut over fag- og svennebrev. – Styrking av fagskolene er viktig for å sikre fagarbeidernes etterspørsel etter kompetanse, sier Hansen. For mange yrkesgrupper kan fagskoler være et godt alternativ til universiteter og høgskoler. Men det er også viktig å vise de mulighetene fagskolene gir for å kvalifisere seg for høgskole eller universitet. – Det er altså viktig å se at det MÅ SIKRES: – Kvaliteten i fag- og yrkesopplæring og voksnes rett til opplæring må sikres, mener Kristine Hansen. er muligheter for å studere videre også ved å velge en mer praktisk rettet utdanning, påpeker Hansen. Tekst: MONICA SCHANCHE Fagbladet 9/2011 > 29 Foto: Per Flakstad    Illustrasjonsfoto: Per Flakstad fbaargang2011 fbseksjonSAM