LIBANON: Palestinere med yrkesforbud STORE ØDELEGGELSER: Bygningene i Shatila bærer fortsatt preg av krigen sommeren 2006. Nå må vi møte dette problemet. Ikke med bomber, ikke med steiner, ikke med drap, ikke med rop, men med utdanning. Med mer utdanning, forteller Rasha videre. Som i et fengsel Rasha bor i flyktningleiren Bourj Barajneh i sentrum av Beirut. Hun forteller at leiren er som et fengsel. Det er vanskelig å bo så nært libanesere, men likevel ikke kunne leve et liv som dem. Da hun var liten, vokste Rasha opp med historier fra Palestina, fortalt av besteforeldrene. Dette var generasjonen som flyktet fra Palestina, de som tok vare på husnøklene sine i håp om at de en dag kunne vende tilbake til hjemmene sine. Rashas generasjon har aldri fått oppleve Palestina, men de lever også i drømmen og håpet om en gang å få leve et verdig liv i sine forfedres hjemland. Rasha vokste ikke bare opp med nydelige historier fra besteforeldrene, men også med bomber som regnet mot bakken og soldater som marsjerte i gatene. Da var det lett å drømme om et fredelig Palestina. Vil også vise gleden Rasha arbeider til daglig som aktivitetskoordinator på et barne- og undomssenter i flyktningleiren der hun bor. Hun er en livlig og omtenksom jente, og liker godt å stelle i stand aktiviteter for andre. Hun har også en journalistspire i seg, og har laget en dokumentarfilm om al nakba katastrofen som inntraff da staten Israel ble opprettet. Rasha ønsker å vise verden noe annet enn det journalister som kommer utenfra ofte konsentrerer seg om: Barna som leker i de skitne gatene. Grusomhet og elendighet. Det er også viktig å vise dette, men nå har Rasha som er bra og det som er dårlig. Ikke det bildet som ofte blir tegnet av fremmede som vil vise andre fremmede hvordan våre liv er, forklarer hun. Ressurssterk ungdom Tross all undertrykking, fortsetter palestinerne å kjempe for sine rettigheter. Både for retten til å vende tilbake til Palestina, men også for sine rettigheter i det libanesiske samfunnet. Det er svært mange ressurssterke ungdommer som deltar i denne kampen. Vi er mennesker. Du er som meg, og jeg er som deg. Det er ikke noen forskjell på oss. Den eneste forskjellen er at du lever i ditt trygge hjem i ditt land, og jeg her i flyktningleiren, påpeker Rasha. FEIRER: Ungdommen vet hvordan de skal lage fest ut av enhver sammenkomst. Mange libanesere tror at palestinerne i flyktningleirene er unyttige mennesker uten utdanning. Slik er det ikke. RASHA FARES KHALIL fått nok. Hun ønsker å vise verden hva som fins bak dørene i flyktningleirene beboernes hverdag og glede. Jeg vil vise sannheten. Da må også den andre siden av livene våre, som ikke kommer fram i mediene, være med. Jeg vil vise både det 52 > Fagbladet 10/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL