Fokus De kommer i rødt, noen i gult, og de dukker opp når du trenger dem som mest. «Brannmannen», og stadig flere brannkvinner, er tryggheten selv og bærebjelken i den norske kommunale beredskapen. Bedre utdanning for brann- og redningspersonell Karianne Hansen Heien Rådgiver i Fagforbundet, Seksjon samferdsel og teknisk. Her i landet kan vi føle oss trygge hvis ulykken skulle være ute. Sammenliknet med andre land har Norge en godt utviklet brann- og redningstjeneste. Faglig sett er vi på topp, og andre land kan misunne oss utstyret og mulighetene for innovasjon. Men tidene forandrer seg, og det gjør også redningsoppdragene. Allerede i 2000 ble brann- og redningstjenesten utkalt på flere trafikkulykker enn bygningsbranner. Fagpersoner har uttalt at vi kan vente oss flere naturkatastrofer, og sårbarhetsutvalgets leder, Kåre Willoch, pekte på hvor sårbart Norge var for terrorangrep. Dagens utdanning for brann- og redningsmannskaper er en såkalt etatsutdanning og ikke en del av det åpne, søkbare utdanningssystemet i Norge. Nye utfordringer betyr at også brann- og redningstjenesten må følge utviklingen og gis mulighet til fornyelse gjennom målrettet utdanning. Som følge av dette har Justisdepartementet nedsatt et utvalg som skal vurdere brann- og redningsvesenets nåværende og framtidige kompetansebehov og hvilken utdanning som best kan imøtekomme disse behovene. Hendelsene 22. juli aktualiserte problemstillingen knyttet til utdanning og kompetanse for brann- og redningstjenesten. Mannskapene i Oslo og omegn gjorde en fantastisk innsats, og i hele resten av landet stod mannskaper klare til dyst. Det kan være vanskelig å se med kritiske øyne på en tjeneste som er høyt verdsatt blant befolkningen, som trår til når situasjonen er på sitt mest dramatiske og mennesker på sitt mest sårbare. Fagmiljøet og utvalget har derfor en krevende oppgave foran seg når de skal vurdere hetsanalyse og annet lovverk. Resultatet er likevel at beredskapen er forskjellig i ulike deler av landet. I flere kommuner må innbyggerne nøye seg med en beredskap som ikke dekker alle hendelser og ulykker. Er det greit for deg som bor i en liten kommune at brann- og redningsberedskapen er lavere enn om du hadde bodd i Oslo? Er du villig til å betale prisen for en like god beredskap som i de store byene? Det er deltidsansatte som er basisen i brann- og redningstjenesten rundt om i norske kommuner. Til sammen har kommunene om lag «Forebyggende arbeid for å hindre branner og andre ulykker bør derfor bli en viktig del av utdanninga.» hvilke endringer det er behov for i dagens utdanning. For det er ikke bare innbyggernes sikkerhet som skal vurderes. Også brann- og redningspersonellets mulighet til å ivareta egen sikkerhet forutsetter en god og målrettet utdanning. Brannberedskapen er kommunenes ansvar, basert på dimensjoneringsforskriften, risiko- og sårbar- 8000 deltidsansatte og ca. 3500 heltidsansatte mannskaper. Deltidskorpsene er prisgitt personer som gjør en uvurderlig innsats lokalt ved å jobbe deltid som brann- og redningsmannskap. Det kan synes som en umulighet at deltidspersonell i mindre kommuner skal ha den samme kompetansen og de samme ressursene som vi ønsker for de store heltidskorpsene. 36 > Fagbladet 10/2011 fbaargang2011 fbseksjonSAM