Fokus Sykehjemmet Lotte i København er kjent over hele verden fordi de har klart å omskape et tradisjonelt drevet sykehjem til en arena for livsglede og trivsel. Hva skal til for å gjennomføre Lotte-modellen i Norge? Med hjartet på rette staden Harry Kleppa Sosionom, har arbeidet bl.a. som sosialleder, helsesjef, kvalifiseringsleder og avdelingsleder på bokollektiv for demente. I Norge leter vi etter tiltak som kan bedre kvaliteten på våre sykehjem. Ikke minst er dette et aktuelt spørsmål i enhver valgkamp, ganske enkelt fordi vårt sykehjemstilbud langt fra er godt nok i henhold til lovgivningen og til folks rettsbevissthet. Lotte-modellen er av enkelte politikere, og ikke minst av fagfolk, blitt pekt på som en mulig vei. Forstander Thyra Frank har reist verden rundt for å fortelle om livet på det prisbelønnede Lotte Plejehjem i København. Hun høster stormende applaus og stor beundring, ikke minst her i Norge. Mange drømmer om å få til det samme, og noen har forsøkt, men det har vist seg vanskelig å få til. Årsakene til dette skal vi se nærmere på, men i stedet for problemfokusering skal vi i Thyras ånd først og fremst peke på de positive sidene, og ta de negative aspektene som ekstrautfordringer, med humor og glimt i øyet. Det mest sentrale i Lottemodellen er trygghet og trivsel for alle med tilknytning til bofellesskapet. Med det menes først og fremst beboerne, men også ansatte, pårørende, venner og besøkende. Filosofien bak prosjektet er uhyre enkel, basert på en enkel tankegang om sykehjemsbeboerens selvfølgelige rett til å leve et innholdsrikt og meningsfullt liv ut fra den enkeltes livsanskuelse og forutsetninger. Det er Thyra Franks enkle, men sterkt fokuserte godhets- og gledestankegang som er den viktigste faktor for gjennomføringen av Lotte-modellen, fremfor teoretiske betraktninger om ledelsesmodell, lovlydighet, kvalitetssikring eller hva det måtte være. Når jeg snakker med Thyra om den verdistyringsmodellen hun utvilsomt representerer, svarer hun bare «verdistyrings-hvaffornoe?». Når jeg påpeker hennes utvilsomme evner innenfor miljøterapeutisk virksomhet, mistenker hun meg for talefeil og ber meg heller hente en flaske Baileys med en dråpe konjakk for å roe meg ned. Det er for øvrig Lottes vanlige sovemedisin. Vilje, forventning og fokus er nært forbundet med resultatet som oppnås. «Du blir hva du tenker» er et av Østens sentrale visdomsord. Her nærmer vi oss i praksis en form sterkt bevegelseshemmede mennesker svinge seg på dansegulvet og hørt relevant tale og sang fra mennesker som visstnok er uten språk. Hverdagen er full av magi som fremkalles i en tilstand av glede og frikoplet intellekt. Nøkkelen til suksess for å gjennomføre Lotte-modellen er å holde kontinuerlig fokus på sentrale begreper i et menneskes liv som glede, trivsel, verdighet, respekt og aktiv tilstedeværelse. For å legge forholdene til rette for et system som fremmer disse verdiene, må man legge annet til side rett og slett for å frigjøre kvalitetstid på bekostning av endeløs rapportskriving, lovpålagt planverk for selv de minste prosedyrer, administrasjon og møter, møter, møter. Dertil kreves at man er villig til å sidestille det miljøterapeutiske for magi, hvilket er både uvitenskapelig og lite tilpasningsrelevant for bruk i norsk offentlig virksomhet. Allikevel viser Lotte-modellen oss stadig resultater som ligger innenfor rammen av det vi kan kalle magi. Et mer gangbart begrep er «stjernestunder» som Thyra Frank pleier å si. Jeg har sett demente og perspektivet med det tradisjonelle medisinskfaglige fokus som i årtier har vært rådende innenfor sykehjemssektoren i Norge. Et sykehjem er et hjem, ikke en institusjon, sier Thyra Frank. Et vanlig norsk sykehjem er sterkt regelstyrt, mens et Lotte-hjem er ledet etter en verdistyringsmodell. Typisk for norske helsearbeidere er 40 > Fagbladet 11/2011 «Uten flere hender, hoder og hjerter, samt styrket økonomi, er Lotte-modellen ugjennomførbar i Norge i dag.» fbaargang2011 fbseksjonHEL