Fokus I løpet av høsten har det vært flere medieoppslag om manglende leseferdigheter i befolkningen. I slutten av august kunne blant annet Aftenposten melde at 300.000 voksne nordmenn sliter med lesevansker. Lag en kommunal plan for lesing Svein Arne Tinnesand Leder av Norsk Bibliotekforening. Lesevansker har alltid eksistert. Men det var nok først med offentliggjøringen av Pisa-tallene i 2000 at lesing ble et politisk tema. Den internasjonale Pisa-undersøkelsen viste at det sto langt dårligere til med norske barns leseevner enn det var grunn til å forvente. Dette førte til at daværende kunnskapsminister Kristin Clemet satte lesekunnskapen i skolen på dagsordenen. Voksnes leseferdigheter har blitt målt internasjonalt gjennom ALL (Adult Literacy and Life Skills Survey). Ifølge OECD, som står bak undersøkelsen, har bortimot en tredel av den voksne befolkningen i Norge problemer med lesing. Det var på denne bakgrunn at den nåværende regjeringens satsing på leseår og arbeidslivets leseløft ble igangsatt. Leseåret 2010 skulle være begynnelsen på et leseløft fram mot 2014, ifølge daværende kulturminister Trond Giske. Målet skulle være å styrke leseevnen hos den enkelte. Høstens avisoppslag viser at det fortsatt er lang vei fram til at hele befolkningen behersker kunsten å lese på en tilfredsstillende måte. Leseutfordringene er ikke bare et problem for den som ikke klarer å lese; det er et samfunnsproblem. Det er et problem i skolen og det er et problem i arbeidslivet. Kravene til lesekunnskap i arbeidslivet er stigende, og mang- lende lesekunnskap går ut over sikkerhet, kvalitet og produktivitet. Å delta i den demokratiske debatten vil ofte kreve både lese- og skrivekunnskaper. Manglende lesekunnskaper er derfor også et demokratisk problem. Fram til nå har debatten om lesing og lesepolitikk handlet om nasjonale og statlige tiltak. Dette er viktig, men det er likevel kommunene som har de viktigste virkemidlene for å gjøre noe med leseproblemene. Ett av virkemidlene er å satse på samarbeid mellom barnehager og bibliotek. Lesefrøprosjektet er et vellykket bibliotekprosjekt rettet mot barnehagebarn. Barna i prosjektbarnehagene har bedre ord- og språkforståelse enn det som er normalt for barn på deres alder. stimulering hjemme, og som en ekstra bonus er det til glede for barn som har gode ferdigheter på disse områdene. Den viktigste arenaen for å lære å lese er skolen. I september skrev Dagsavisen at 90.000 elever i grunnskolen er det man kaller «svake lesere». Skolen må være et læringsmiljø som fremmer lesing og leselyst. Et godt skolebibliotek gir næring til vitebegjær og leselyst, og det gir tilgang til informasjon og opplevelser. Et godt skolebibliotek lager aktiviteter som fremmer kulturell og sosial bevissthet og åpenhet. Et godt skolebibliotek er en arena der elever, lærere, skoleledelse og foreldre arbeider sammen for å oppnå skolens overordnede målsetting. Et godt skolebibliotek «Lesefrøprosjektet er et vellykket bibliotekprosjekt rettet mot barnehagebarn.» Et fundament i prosjektet er etableringen av barnehagebibliotek. Barnehagene får boksamlinger på mellom 200 og 300 titler. Bøkene byttes ut to–tre ganger i året, og brukes både i barnehagen og til hjemlån. Slike prosjekter vil kunne fange opp alle barn som går i barnehagen. Dette er et tilbud til dem som kan komme til å slite med leseforståelsen, til dem som får lite språk- trenger god bemanning. En god skole skal ha et godt bibliotek fordi det er et viktig bidrag ikke bare til skolens pedagogiske utvikling, men også fordi det skaper «rom for lesing» i skolen. I likhet med tidlig innsats vil også styrking av skolebibliotekene komme alle elever til gode, enten de trenger ekstra stimulans for å kunne lese bedre, eller om de selv søker mer kunnskap og opplevelse. 36 > Fagbladet 12/2011 fbaargang2011 fbseksjonKIR