ligdager. Skal vi ikke få helgene sammen heller, bare fordi man ikke gidder å tenke nytt og bruke de pengene som må til? Det er klare sammenhenger mellom helse og turnusjobbing. Vi er glad i jobben vår, men hvor lenge skal vi orke å være i den? Det er fint å få større stillingsandeler, det vil gi stabilitet, men vi må ikke glemme at ikke alle ønsker 100 prosent nettopp fordi jobben i seg selv er tung. Skal vi orke å jobbe i de stillingsbrøkene som må til for å få til mat på bordet, må vi ha turnuser som gir oss mulighet til å holde ut de årene vi skal jobbe. Hvordan kan da Fagforbundet og LO ha mage til ikke å ta medlemmene sine på alvor? Hvordan har dere tenkt å møte eldrebølgen hvis dere skremmer folk fra å ta utdanning innen helsesektoren? Vi mener at det må gå an å jobbe for både større stillinger og hver tredje helg. Her ser vi i hvert fall at alle metodene ikke helliger målet. Hva har egentlig Fagforbundet tenkt? Det sendes ut lite og ufullstendig informasjon. Før det gås ut med noe i media, bør man sørge for å informere tillitsvalgte om hva disse punktene innebærer så også de det gjelder kan være sikre på hva forbundet mener. Artig om medlemmer og forbund mener det samme... En god sak betyr ikke å for- ringe arbeidssituasjonen for dem som jobber i helsevesenet eller gjøre yrket vårt til noe ingen gidder å utdanne seg til. Målet må være vekk med ufrivillig deltid (ikke 12 timers skift eller oljeturnusª), ikke flere helger, mindre vikarbruk og flere gode faste stillinger. Yvonne Haraldstad, Anja Hansen, Anne Lill Engesland, Vigdis Tønnesen, Marit Hornes, Lise Pedersen, Peace Mutunga, Kristin Gilje Kjebekk, Ragnhild Stornes, Monica Pedersen og Aase Lillian Baasland  hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ved Ytre Vågsbygd sone og Ternevig omsorgssenter POLITIKK På hver vår klode! I Jans hjørne i Fagbladet nr.10 tar Jan Davidsen opp ståa i Norge kontra utlandet, og hvordan vi hadde hatt det med en mørkeblå regjering. Han peker på en rekke sider der den rødgrønne regjeringen utvilsomt har villet mer, både i vilje og kronasje. Den viktigste er barnehager og skoler. De har fått bedre kår enn hva mørkeblå krefter ville tatt til orde for. De mørkeblå vil utvilsomt gi de flinke mer, og distriktene, som østkanten i Oslo, mindre. En fordelingspolitikk som skriker etter bedre menneskesyn og fordeling. Så langt er Davidsen og jeg veldig enige. Men du peker på hva som er viktigst, og du konkluderer med at statsbudsjettet for 2012 er bra, som årets tilstand. Mitt svar er ikke det samme. For jeg ser trygghet, og først og fremst helse og sosial som det beste termometer for nettopp det grunnleggende; trygghet. Og etter det arbeid til alle. Først på tredjeplass i trygghetshierarkiet finner jeg elementer som barnehage og skole. 5. november var det et oppslag i Dagsavisen om at sykehusene snart kollapser (økonomisk og teknisk, ikke minst i Oslo). I det siste tiåret har vi sett stadig større skandaleoppslag i pressen mht. underskudd på sykehusene, tvangsavvikling av distriktenes fødetilbud, og helsekapasiteten. Dette gjelder for den vanlige kvinne og mann, og ikke minst eldre. land, med dårlig resultat. De selvstendige enhetene lønner sine styremedlemmer med en million kroner i året. (Skjønn det!) Og det mens for eksempel Ringerike sykehus de siste åra ikke har hatt penger til å kjøpe inn nytt livsviktig utstyr for operasjoner, og har fått et pålegg om 130 millioner i nedskjæring inneværende år. Av dette vakler sykehuset både teknisk som økonomisk, men beviste sin klare berettigelse under Utøya-katastrofen. Brorparten ble sendt dit og operert fordi kapasiteten i Oslo var sprengtª. Av disse korte beskrivelsene er det lett for de fleste å skjønne at situasjonen er alt annet enn rosenrød. Når Dagsavisen slår fast at vi står på kanten av en sykehuskollaps, ja, hva skal da til for å få viktige toppledere, både politisk som i fagforbundene, til å si at nok er nok. Vi trenger friske oljemilliarder til sykehusene nå! Ikke nedleggelser og kollapser. Så Davidsen, du og jeg befinner oss nok på hver vår klode når det gjelder HelseNorge og ståa hos sykehusene. Og det er farlig. Fordi statsministeren lytter til sine egne. Og skjønner de ikke alvoret i dagens prekære situasjon, ja da blir det kollaps. Før eller siden. Det er litt å tenke på mht. reviderte nasjonalbudsjett, og hva man rådgir i samfunnsdebatten. Sindre Nørgaard Den største kriminelle handling noensinne utført i Norge utenom krigstid settes inn i en større politisk og historisk sammenheng. Skrift på 42 sider, pris kr 60,-. fortsetter og berører også norske arbeidsplasser. Forståelse av hvordan kriser oppstår og hvordan de best kan møtes er viktig kunnskap for fagorganiserte. Vi tilbyr en krisepakke bestående av tre skrifter, med den første og eneste omfattende analyse på marxistisk med ulik tilknytning til fagbevegelse og arbeiderbevegelse. 210 sider til sammen for kr 150,portofritt. Forklaringen på dårligere økonomi i sykehussektoren ligger selvsagt i at vi blir flere i dette landet, og at eldrebølgen allerede er her. I tillegg har Jens     Stoltenberg fått innført et eier- (LO-Aktuelts redaktør i nr. 2/2011) 248 sider, pris kr 220,-.           skap i sykehussektoren som allerede var utprøvd i andre www.marxistforlag.no eller Tronsmo bokhandel, www.tronsmo.no Fagbladet 12/2011 > 51 Rønning    y og Steinar Fuglevåg som er Fag-    uførepensjonen din forbundets pensjonsekspert.    er altfor lavt. Vi mener det bør    Tekst og foto: PER FLAKS Det viktigste Du kan spørre hvem du vil om hva som er viktigst i hverdagen  de fleste svarer at det er å ha en trygg jobb og anstendig lønn. Deretter kommer det som perler på en snor; et godt helsetilbud, gode skoler og barnehager, god eldreomsorg og et godt tilbud for alle som av en eller annen grunn trenger hjelp fra det offentlige. Da har vi nok nevnt det som er viktigst for de fleste. Sett i lys av dette, er regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 bra. Det styrker arbeidsplassene og gjør det mulig for kommunene å opprettholde tjenestetilbudet, selv om forbundet hadde håpet på mer penger til kommunene slik at både kvalitet og omfang på tjenestene kunne økt. I forkant av valgene i 2009 og 2011 gjennomførte Fagforbundet medlemsundersøkelser. De viser at medlemmene prioriterer kampen mot fattigdom høyt. Antall fattige har økt, men statsbudsjettet vil dessverre ikke styrke innsatsen for å bekjempe fattigdom. Tvert imot senkes støtten til enslige forsørgere, og barnetrygden holdes på samme kronebeløp. Dette er en sørgelig utvikling, og Fagforbundet forventer I USA demonstrerer folk mot grådighet og at det er folk flest, ikke bedriftene, som må ta regningen for finanskrisa.ª at regjeringen iverksetter tiltak for å stoppe den negative utviklingen. Statsbudsjettet viser forskjellene mellom blå og rødgrønn politikk. Dersom det hadde vært de borgerlige partiene som hadde styrt, ville budsjettet vært mye strammere. Det ville garantert gått ut over både kommuneøkonomien og fattigdomsbekjempelsen. Til tross for at det er et stramt budsjett, er det ikke et budsjett med kutt og skattelette. Det sk være glade for i en tid hvor ma land opplever dramatiske kutt høy arbeidsløshet. I Hellas mis 30.000 offentlig ansatte jobben Spania, Italia og Portugal befi seg ved kanten av stupet. I US demonstrerer folk mot grådigh at det er folk flest, ikke bedrif som må ta regningen for finan krisa. Det er i en slik situasjo må bli enige med oss selv om som er viktigst; klage over lit strammere budsjett, eller væ nøyde med trygghet for arbe velferd? Jan Davidsen, forbun fbaargang2011 fbseksjonKON