PÅ EN-TO-TRE: Det nye lekestativet er på plass og ferdig malt på et par dager takket være den kjappe snekkeren Joao Maria Muaimba Miguel. TAR ANSVAR: Manuela og de andre store gjør mye husarbeid etter skolen før de kan ta seg fri og være med på leken. gata i Huambo av en forbipasserende unggutt. – Etter at gutten hadde passert noe skrot i veikanten, hørte han barnegråt. Han snur seg og får øye på barnet som bare er noen måneder gammelt. Han kjenner tilfeldigvis en mann som er både glad i barn og som har råd til å innlemme en til i familien. Gutten oppsøker mannen som tar imot den lille. Men kona og hans biologiske barn stritter imot. Så når guttens nye pappa blir syk og dør etter et par år, blir gutten levert til et barnehjem. – Gutten var tynn, og vi fikk ikke kontakt med ham da han kom hit for noen måneder siden. Nå er han en sunn og glad gutt, forteller Pinto, og legger til: – Det som gjør det så godt å arbeide i barnebyen, er at vi utgjør en forskjell. Og vi ser det på barna. Også SOS-mødrene får mulighet til et bedre liv i familiehusene. De får teoretisk og praktisk opplæring, blant annet gjennom hospitering, før de får ansvar for ett hus med opptil ti barn. Utdanning og sikker inntekt for kvinner i et område hvor analfabetisme og arbeidsløshet er utbredt, er attraktivt. Når barnebyen trenger en ny SOS-mor, kan ledelsen i barnebyen velge på øverste hylle. – Vi kjenner godt dem som får ansvar for barna, sier daglig leder i barnebyen. Før de blir SOS-mødre, har de gjerne vært assistenter her. Det vil si at de trer inn fire dager i måneden i ett eller flere familiehus når SOSmor har fri. Kreativ bearbeiding Til tross for åpenbare materielle mangler, barnebyen mangler for eksempel bil og kopimaskin, er ansatte både i selve barnebyen, barnehagen og skolen bevisst på ungenes psykologiske utvikling. De vet at mange barn har dype sår. En sosialarbeider i barnebyen er som en far for alle barna. Han begynner dagen med en tur innom hvert familiehus. På > Fagbladet 1/2012 > 15 fbaargang2012 fbseksjonHEL