Må knekke kvinnekoden  Klarer vi å knekke kvinnekoden, er mye gjort, sier Arne O. Holm, spesialrådgiver ved Nordområdesenteret, Universitetet i Nordland. Han påpeker at de nordligste regionene i Norge, Sverige, Finland, Russland og Canada sliter med mange av de samme problemene: en aldrende befolkning, høy drop-out fra videregående skole og stort kvinneunderskudd.  Det er forsket mye på olje, gass, teknologi og miljø i nord, men svært lite på folk som bor der. Områdene har en kolossal utfordring med å trekke til seg folk, og vi trenger mer kunnskap om hvordan de kan gjøre seg attraktive, ikke minst for å trekke til seg kvinner med kompetanse. Offentlig sektor vil være en attraktiv arbeidsplass for mange, og her er det også nødvendig å tenke ny kompetanse, mener Holm:  Når olje- og oljeselskaper dundrer inn i kommunene, kreves det en sterk offentlig sektor med kompetanse og som kan stille krav til utbyggerne. prosessen, innrømmer Trygve Nilsen. " Reguleringsplanen skulle vært ferdig før jul. Nå er den utsatt til ut på vårparten. Kvalsund en prøvestein Når lokalsamfunnet må ha nye arbeidsplasser for å overleve, kan det være tøft å målbære motstand mot utbyggingen. Forfatter Marion Palmer flyttet tilbake til hjembygda for 15 år siden, og er en av de få som åpent tar til motmæle: " Kvalsund er et prøveområde for hele nordområdesatsingen. Det er så mange aktører samtidig, og for meg er det helt absurd at man vil deponere gruveavfall i en nasjonal laksefjord. Den eksisterende konsekvensutredningen som kommunestyret skal behandle i vår, er utarbeidet av et konsulentselskap på oppdrag fra gruveselskapet selv. " Det hele er et spill. Nussir har for eksempel leid inn et kommunikasjonsselskap som er ekspert på å få slike prosesser til å gå smertefritt. Kommunen bør skaffe seg ekstern og uhildet ekspertise så vi ikke må stole bare på de som står bak utbyggingsplanene, sier Palmer. Nav-kroken Også i kaffekroken på bygdas Coop-butikk er det skepsis til kommunens håndtering av utbyggingsplanene så langt. " Mitt inntrykk er at kommunen er lite forberedt, og at det er gjort veldig lite. Jeg er ikke imponert, sier Reidar Nielsen, og det nikkes unisont i sølvgrå manker rundt bordet i det som på folkemunne kalles Nav-kroken. " Vi er statslønna alle sammen, ler Karstein Røkeby. Han flyttet selv til Kvalsund da forrige oppgangsperiode med gruvedrift startet, i 1972. Den gang ble han forespeilet jobb i 20 år. Det ble sju. Slik situasjonen er, må kommunen satse på å få gruvene i gang igjen, mener de statslønnedeª i Nav-kroken. " Hvis vi ikke får gruvedrift, blir det bare rullatorkjørere igjen her, sier Paul Mathisen. Hans fire barn har for lengst forlatt bygda for mer sentrale strøk. Ikke noe merkverdig i det, det er liten framtid i Kvalsund for den oppvoksende generasjon, mener han. " Men jeg tror det er mange som vil hjem hvis vi får arbeidsplasser her. Stiller krav Ordfører Ragnar Olsen er ikke enig i at kommunen er på hælene i planarbeidet. De har så langt fått 2,25 millioner i tilskudd fra den nasjonale satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) til å skape ringvirkninger av gruvedriften. " Kvalsunds framtid avhenger av om vi 10 > Fagbladet 1/2012 Hvis vi ikke får gruvedrift, blir det bare rullatorkjørere igjen her. PAUL MATHISEN fbaargang2012 fbseksjonKON