Portrettet Tekst: ELISABETH ARNET Foto: WERNER JUVIK I sønnen Børges øyne er Dissimilisgeneralen Kai Zahl (80) Kongen. I egne øyne er han ingenting. Kai Zahl Alder: 80 år Yrke: Seniorrådgiver i Dissimilis Aktuell: Skapt debatt med boka «Skal vi velge livet» – Ja, visst faen er det trist! Øynene lugger oss i sjela. Han har nettopp fortalt hvor lite vellykket han føler seg. Hvor lite han klarer å glede seg over det han får til. Om hvordan grubletankene kverner i topplokket til enhver tid, slik de alltid har gjort. Hvor glad han er over å ha fått piller som tar toppene av følelsesregisteret hans. Høyt oppe. Langt nede. – Folk får mene hva de vil om lykkepillen; den har skapt mer balanse i livet mitt. Sånn er det bare. For da Dissimilis hadde sitt gjennombrudd i 1987, med ni fulle hus på Konserthuset i Oslo, med kongeparet til stede, med 1,5 millioner i netto overskudd, ja, da gikk Kai Zahl i kjelleren i to år. – De som trodde jeg var gal da jeg leide Konserthuset en hel uke, pantsatte huset mitt og lagde musikal med psykisk utviklingshemmede, som mente jeg fikk være fornøyd med én halvfull forestilling, de gikk etterpå rundt med champagneglass og skålte, mens jeg gikk tur med bikkja mi på Jar og grein, sier Zahl. Kai Zahl er risset inn i historien for alltid. Takket være sønnen Børge. – Da jeg var til middag på Slottet i kjole og hvitt, med Kongens fortjenestemedalje på brystet, spurte jeg meg hva jeg gjorde der. Det er jo på grunn av Børge, tenkte jeg. Han skulle vært her og holdt meg i hånda. Zahl blir myk karamell i blikket. – Børge er som en tre–fireåring. Nå er han femti. Når vi er ute og går i gatene og skal over en vei, kjenner jeg hånda hans smyge seg inn i min. Så står vi der, da, en gammel og en middelaldrende mann, hånd i hånd, folk får tenke det de vil. Pappaen endret livet til Børge, slik Børge endret livet til faren sin. Da Børge og kompisene ville starte band i ungdommen, utviklet faren et fargesystem, der guttene flyttet fingrene på instrumentene som Sahl hadde merket med fargene rødt, blått og gult. Han hadde mekket en lyskasse med pedal, som han tråkket på for å vise hvilken farge som skulle spilles. Det funket! Guttene startet Blodstoppbandet i 1982, og steget inn i historien var tatt. Det ble tv-opptreden i Musikknytt, og plutselig ville hele Norge spille etter farger. Blodstoppbandet ble etter hvert til Dissimilis – som betyr annerledes – og systemet med fargenoter er spredd over hele Norge og land som Russland, Sverige, Cuba og Spania. Det har blitt mange oppsetninger for Dissimilis gjennom årene, også en i Operaen. Zahl har gått til sengs med noteark på puta og tråkket ned dørene hos myndigheter og sponsorer. 80-åringen har vært intervjuet i alle kanaler den siste tida. Boka «Skal vi velge livet» har skapt stiv kuling. Han, som selv har et utviklingshemmet barn han er sterkt knyttet til, som har jobbet for og med utviklingshemmede i en mannsalder, vært deres beste venn, han vil at foreldre skal kunne ta i bruk genteknologien og kunne velge bort fostre med alvorlige genfeil. – Jeg vil ikke ha sorteringssamfunn. Jeg vil 20 > Fagbladet 2/2012 Pappaen til Børge fbaargang2012 fbseksjonHEL