Gjesteskribent Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. Noen påstår at det er uhøflig å snoke i andres bokhyller. At det er der du virkelig kan avsløre hva slags mennesker du har med å gjøre. Hvis det er sant, har jeg vært uhøflig mange ganger. Vis meg ei bok, og jeg skal si deg hvem du er Noe av det første jeg gjør når jeg kommer hjem til folk, er å skanne bokhyllene deres. Kanskje ikke sånn med en gang, men jeg sniker meg på et eller annet tidspunkt til stedene i huset hvor bøker fins. For jeg elsker bøker, og jeg elsker bokhyller. Her om dagen fikk jeg tilsendt en lenke på Facebook med overskriften Bookshelf Porn. En egen side med bilder av folks bokhyller, fra hele verden. Det var som å komme til Mekka. Det var bokkreasjoner av en annen verden. Selv har jeg alltid drømt om et gigantisk bibliotek, med bøker i innebygde vegger fra gulv til tak. Det skal være et skap der, med sigarer direkte importert fra Cuba, godt brennevin og kanskje knitring fra en peis. Men Bookshelf Porn tok meg vekk fra den klisjeen inn i nye, moderne og litt mer rufsete bokhylleunivers. Hjemme hos meg står det ganske dårlig til. Bøker står i stabler i en ganske liten leilighet, så dagdrømmeriene mine er milevis unna virkeligheten. Her om dagen hadde jeg besøk av to søstre som nå bor i London. Den ene kjenner jeg godt; den andre hadde jeg bare så vidt møtt. Noe av det første den «ukjente» søsteren gjør, er å titte i bokstablene mine. Hun leser på baksiden av ei bok, tar opp ei ny, blar litt, og sånn fortsetter det en stund. Før de kom, hadde hun spurt søsteren sin hvem jeg var, og søsteren hadde på best mulig måte forsøkt å tegne et bilde av meg, og også nevnt at Hannah, hun leser bøker. Da var det gjort. Hun trengte ikke å vite mer. En person som leser var i hennes øyne en bra person. Folk stadig foret meg med det han mente var interessant litteratur, og foreldre som alltid opprettholdt min leselyst, må jeg nesten si så lenge jeg kan huske. Bøker som Åndenes hus av Isabell Allende, og Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset var ikke akkurat barnelitteratur, men samma det. Jeg slukte dem rått. Det tok litt lengre tid å begynne å skrive selv. De første skribleriene mine begynte vel med Pusur-dag- kan ha så mange feil og mangler de vil, men så lenge de leser, er det håp. Vi snakket selvfølgelig masse om bøker den kvelden. På Bookshelf-siden står det til og med at det beste du gjør, er å date en jente som leser. «Date ei jente som leser. Date ei jente som bruker penger på bøker i stedet for klær. Hun har plassproblemer fordi hun har for mange bøker. Date ei jente som har ei liste over bøker hun ønsker å lese, og som har hatt bibliotekkort siden hun var tolv.» Når startet min interesse for bøker? Vel, med en storebror som boka i 8. klasse. Få av diktene egner seg for offentligheten, men ett kan jeg avsløre: «Kjærligheten og jeg / Vi går ikke samme vei / Ser du på meg, så snur jeg en annen vei / For vi hater hverandre du og jeg / På livets landevei.» Interessen for andres dikt kom senere. På skolen oppdaget jeg de norske kjente dikterne som Stein Mehren, Halldis Moren Vesaas, Kolbein Falkeid og Jan Erik Vold. Men poesien begynte for alvor å treffe meg gjennom beatpoetene fra USA. Personen som virkelig satte ting i 52 > Fagbladet 2/2012 «Drøm om den ultimate bokhylla hvis du ikke allerede har den.» fbaargang2012 fbseksjonSAM