Seksjonsleder Den kulturelle forskjellen FNs mål for helse er en tilstand av fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet. Fagforbundets nye hefte «Samhandling og samarbeid» ser den nye samhandlingsreformen i et helhetlig perspektiv, på tvers av yrkesgrupper og områder. Yrkesgruppene i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) har mange muligheter til å fokusere på folkehelse. Det religiøse aspektet kan være viktig, men det kan også kultur og natur. Utdanning og sosiale forhold påvirker helsa: God utdanning Kirketjenerskolen Kirketjenerskolen er en nettbasert undervisning som skal gi kirketjenere grunnleggende faglig kompetanse innenfor sitt ansvarsområde, og det kreves ingen formelle forkunnskaper. Studiet kan tas ved siden av jobben, og kan gi deg høyere lønn. Det er delt i tre deler som kan tas i valgfri rekkefølge. En del er knyttet til generelle vaktmesterfaglige temaer, en del er emner som knyttes til kirkebygget, inventar og bruk og en del handler om det å møte andre mennesker. Fagforbundet er en av partene som har utarbeidet utdanningen. Les mer på www.kirketjenerskolen.no Tekst: Ingri Bjørnevik og gode boforhold kan gi høyere levealder. God tilrettelegging for lek og læring i barnehagen kan gi barn økte muligheter til å skaffe seg en meningsfull framtid. Tilgangen på barnehageplass, med kompetente voksne, er derfor et vesentlig velferdsgode. Alle barn skal ha denne muligheten. SKKO legger vekt på å forebygge som et middel til å skape et grunnlag for god helse. Det at alle barn kan få barnehageplass med god kvalitet, mener SKKO kanskje er det viktigste Norge gjør for å styrke folkehelsa. Tekst: Seksjon kirke, kultur og oppvekst Mangfold og inkludering Fagforbundet opprettet i fjor et landsomfattende nettverk for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Nettverket jobber med strategier og tiltak som forbundet sentralt, i fylkene og i fagforeningene kan iverksette. Nylig ble det også opprettet et eget rådgivende utvalg for mangfold og inkludering. Nettverket vil informere forbundsstyret om strategier og aktiviteter som kan settes i gang for å inkludere mennesker med minoritetsetnisk bakgrunn i eget forbund. En handlingsplan for mangfold og inkludering 2011–2013 ble vedtatt av forbundsledelsen i august 2011.    IVR Det beste til de minste Nå nærmer det seg den store barnehagedagen 20. mars. Også i år stiller kunnskapsminister Kristin Halvorsen opp, denne gangen i Gulldalen barnehage i Nordre Aker i Oslo. Barnehagedagen markeres for åttende året på rad, og feires landet rundt. Dagen har blitt en merkedag for barne- hager over hele landet. Fagforbundet har sammen med Utdanningsforbundet klart å sette forholdene og mulighetene i barnehagene på dagsorden denne merkedagen.    IVR På venteliste for kultur Norge fikk sin kulturlov i 2007. Fem år er gått, og hva har skjedd siden loven kom? Har kulturlivet i kommunene fått bedre vilkår? Har de ansatte bedre forutsetninger for å utøve yrket sitt til det beste for det lokale kulturlivet? Regjeringspartiene forpliktet seg gjennom Kulturløftet til at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Målet er nesten nådd: I år bruker regjeringa 0,92 prosent. På papiret ser det bra ut, men kultur handler om mer enn kroner og øre. Våre faggrupper melder at de merker lite til store summer til kultur. Dårlig kommuneøkonomi gjør det vanskelig å utvikle det lokale kulturlivet. Svært mye av midlene går til prosjektbasert kulturformidling, og personalressursene til å skrive prosjektsøknader. Det gjør det vanskelig å planlegge, og vanskelig å tenke langsiktig. Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Kommune- og kultur- planer som sikrer politisk styring av kulturfeltet, må på plass. Kulturarbeidernes hverdag er uforutsigbar. Kulturloven sier at kulturaktiviteter er for alle. Den kulturelle bæremeisen, skole- sekken, spaserstokken og nistepakka er ment å gi alle barn, unge, eldre og arbeidstakere et tilbud om å oppleve profesjonell kultur. Det er bra. På enkelte områder går det likevel den gærne veien. Tre ulike kulturministre har lovet at alle som ønsker det, skal få plass på kulturskole innen 2014. Til tross for det, har antall plasser nesten ikke økt siden 2008. Køen av barn som vil spille, synge og danse, vokser hurtig. Hele 41.750 barn står på venteliste, over 7000 flere enn for seks år siden. Samtidig er statlige overføringer tatt bort og prisene økt. I 2003 var maksprisen 1600 kroner, i fjor var snittprisen 2300 kroner. I enkelte kommuner, som rike Asker og Bærum, koster en elevplass over 4000 kroner. De dyreste kulturskolene på landsbasis finner vi, ikke overraskende, i Frp-styrte kommuner. Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Kommune- og kulturplaner som sikrer politisk styring av kulturfeltet, må på plass. METTE HENRIKSEN AAS 38 > Fagbladet 3/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR