opp et tilbud til ferdigbehandlede pasienter og samtidig betale sykehusene for pasienter som blir liggende etter at de er utskrivningsklare. Bekymret for økonomien Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten, det vil si sykehusene, bli gradvis redusert siden kommunene overtar en del av disse oppgavene.  Det er kommunene selv som må vurdere om de skal bruke de tildelte midlene til å bygge opp et tilbud til pasientene, eller bruke pengene til bøter, sier områdedirektør i KS, Helge Eide, til TV2. Kommunerevisor Annette GohnHellum peker på dårlig økonomi og manglende kompetanse hos de ansatte som to viktige elementer kan svekke intensjonene med samhandlingsreformen.  Det er en risiko for at kommunene velger minimumsløsninger som gjør at pasientene ikke får den behandlingen de har krav på. Det er også en risiko at kommunene nedprioriterer oppgaver som ikke er lønnsomme. Manglende økonomisk handlingsrom kan i verste fall motarbeide samhandlingsreformens intensjon om forebygging, sier hun til kommunal-rapport.no. TEMA: SAMHANDLING Innbyggerne er viktigst " Tilbudet til innbyggerne er det viktigste i samhandlingsreformen. Hittil har det i stor grad vært økonomien som har fått mest oppmerksomhet, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord. Tekst: SIDSEL HJELME Nå er det på tide å komme i gang med det langsiktige folkehelsesamarbeidet. For å lykkes, må partene i arbeidslivet involveres i alle ledd av arbeidet med reformen, understreker Mette Nord. " Vi må være med på både overordna avtaler og i det konkrete arbeidet i den enkelte virksomheten. Kommunene må tenke helse i alt de gjør: snøbrøyting og strøing, kvalitet i barnehage og skole, og et godt kulturtilbud. Alt dette er også helse. Trenger økt kompetanse å øke grunnbemanningen og utvikle de ansattes kompetanse er sentrale elementer i reformen som nå må på plass, påpeker Mette Nord. " Alle grupper trenger kompetanseheving. Ikke minst de som ikke har formell utdanning. Dette gjelder en tredel av de ansatte i helsesektoren  og mange av disse kan få fagbrev i løpet av kort tid. " Så langt er kompetansespørsmålet for dårlig ivaretatt. Løsningen er ikke å gjøre om stillinger, men videreutvikle den kompetansen som er der gjennom arbeidsplassbasert kompetanseutvikling og hospitering, sier nestlederen. Heltid kan gi tidsskille å satse på hele og faste stillinger er kompetansebyggende i seg selv, mener Mette Nord. " Vi kan håpe samhandlingsreformen blir et tidsskille, at vi får en kultur for heltid i helsesektoren. Heltid er en fordel for alle parter. Den enkelte får mindre belastning og en forutsigbarhet på arbeidslagene. Og ledelsen slipper å bruke tida på å ringe rundt etter vikarer. Korridorpasienter på sykehjem Fagforbundet har hele tida vært kritisk til oppgjørssystemet i reformen. En av konsekvensene av oppgjørssystemet er at kommunene faktureres for utskrivningsklare pasienter som de ikke klarer å skaffe sykehjemsplass til. Noen kommuner unngår straffegebyrª ved å plassere pasientene på gangen. " Det er alvorlig at vi nå har fått korridorpasienter på sykehjem. Det forekom ikke tidligere. Det er å redusere kvaliteten både for pasienten og for resten av institusjonen. Slik sett er det stikk i strid med intensjonen i reformen, sier Mette Nord. Fagbladet 3/2012 > 13 Foto: Scanpix Foto: Werner Juvik fbaargang2012 fbseksjonSAM