Ulikhetens pris Hvorfor er likere fordeling bedre for alle? spør forfatterne av boka Ulikhetens pris. Økonomiske ulikheter handler om atskillig mer enn hvor mye vi får på lønnskontoen hver måned. Ulikhet har en rekke sosiale og samfunnsmessige konsekvenser, og påviker blant annet: " mental helse og rusmisbruk " fysisk helse og levealder " fedme: Økende inntektsgap og økende livvidde " utdanningsnivå " tenåringsfødsler resirkulerer fattigdom " voldsbruk, fengsel og straff. Kilde: Wilkinson og Pickett, Ulikhetens pris. Oslo 2012 Bekymret for vekst i lederlønninger " Lederne maser om måtehold for andre. Men det gjelder tydeligvis ikke dem selv. Det er et forkastelig prinsipp, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg. Lønna til ansatte i kommunene økte i gjennomsnitt med 4,3 prosent i 2011. Men noen grupper kommer mye bedre ut. Ledere hadde en vekst på 4,9 prosent, og de med kun lokal forhandlingsrett hadde 5,2 prosent lønnsvekst i samme periode. " Vi ser med bekymring på at lederlønningene har økt med nesten en hel prosent mer enn andre grupper innenfor vårt avtaleområde, sier Gulbrandsen. " At de store gruppene kommer dårligere ut enn lederne, er noe vi ikke kan leve med over tid. Vil ha alle i samme system Fagforbundet brakte temaet med ulik lønnsutvikling på bane i et partssammensatt utvalg i 2010, uten at det den gang førte til noen endringer. Under årets lønnsoppgjør i kommunesektoren vil problemet bli lagt på bordet på nytt. SOSIAL PROFIL:  Sentrale forhandlinger sikrer en så rettferdig fordeling mellom yrkesgruppene som mulig, og samtidig en sosial profil på oppgjørene, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg. handler om egne lønnstillegg direkte med sin arbeidsgiver. " Siden de gruppene som forhandler lokalt kommer best ut, er det nærliggende å tro at lokale forhandlinger vil være best for alle grupper? " Det er en feilslutning. Lederne forhandler for små grupper, det gjelder bare noen få personer i hver kommune. Vi forhandler for store grupper, mange av dem lavlønte. Gulbrandsen påpeker at sentrale forhandlinger sikrer en så rettferdig fordeling mellom yrkesgruppene som mulig, og samtidig en sosial profil på oppgjørene. " Dette har vi ingen sikkerhet for om vi overlater hele lønnsoppgjøret til den enkelte kommune og rådmann, sier Gulbrandsen. " Våre grupper forhandler innenfor en fastsatt ramme, mens lederlønningene ikke har noen fast ramme å forholde seg til. Den beste løsningen på problemet er å få alle inn i samme forhandlingssystem, mener Gulbrandsen. Feilslutning Lønnstillegg for det store antall kommuneansatte fastsettes i sentrale forhandlinger mellom Fagforbundet og KS. Dette til forskjell fra sjefssjiktet som i hovedsak for- Lederne maser om måtehold for andre. Men det gjelder tydeligvis ikke dem selv. JAN HELGE GULBRANDSEN I FAGFORBUNDETS ARBEIDSUTVALG " Kommunen kan gjøre seg attraktiv ved å sørge for godt arbeidsmiljø, interessante arbeidsoppgaver, muligheter for faglig utvikling og gi ansatte følelsen av å være betydningsfulle. Verst for de ferske Berit Bakken er veteran blant renholderne i Ski, og dermed på toppen av lønnsstigen. Dette har hun et tosidig forhold til: " Vi må se på hva de som begynner som renholdere får, og det er veldig dårlig. Alle må ha ei lønn de kan leve av, og renholdernes kjøpekraft er ikke som andre ansattes. " Når folk har fått opplæring, så gjør de jo en likeverdig jobb, og burde hatt den samme lønna. " Men utsikter til lønnsøkning er vel en motivasjon for å stå i jobben? " Det er klart. Jeg hadde aldri vært i Ski kommune i dag hvis det ikke hadde vært en gulrot. Ansiennitetstilleggene er fine å ha for meg, men jeg er ikke sikker på om jeg syns det er rettferdig. Bakken mener renholdsyrket trenger høyere status for å bli mer attraktivt for yngre mennesker. Og ved årets lønnsoppgjør forventer hun et kronetillegg slik at lønnsgapet ikke øker i år igjen. " Når vi får lønnsøkning, så må ikke forskjellene samtidig bli større og større mellom oss og de som har de høyeste lønningene. Døgnet har ikke mer enn 24 timer for noen. Fagbladet 4/2012 > 13 fbaargang2012 fbseksjonSAM