¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇDet er et grunnleggende behov for oss mennesker å kunne oppleve skjønnhet. Deltakelse i kulturlivet og hjelp til å formidle følelser gjennom kunstneriske uttrykksformer, kan gjøre underverker for den enkeltes helse. Helsefremmende kunst og kultur ¸ˇ¸ˇWegard Harsvik leder samfunnsarbeidet i Fagforbundet, og er tidligere statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet og i Helse- og omsorgsdepartementet. Temaet kultur og helse opptar meg av flere grunner: Først og fremst dreier det seg om å gi mennesker i dette landet bedre helse og et bedre liv, dernest dreier det seg om deltakelse og demokrati  at alle skal ha en stemme i samfunnet. Det dreier seg også om at vi som samfunn trenger alle som bor her, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Vi må gjøre hva vi kan for at alle skal kunne fungere best mulig. Gi mennesker verdighet, selvtillit og muligheter til å bygge seg et liv. Det er en klar sammenheng mellom helse og kultur, viser de siste årenes forskning. Det er for så vidt ikke noe nytt. Kunst og kultur som virkemiddel i helseøyemed har vært kjent siden antikken. Aristoteles mente at datidens lange teaterforestillinger lutret sjelen. Annenhver nordmann får en psykisk lidelse i løpet av livet. Depresjon er den mest utbredte plagen og den største årsaken til uførhet. Lidelsen koster Norge flere titalls milliarder kroner hvert år i tapte arbeidsinntekter og sykefravær. Psykisk sykdom har ofte store sosiale konsekvenser eller kan oppstå som følge av sosiale forhold som fattigdom og bolignød, rusmisbruk og noen ganger alvorlig kriminalitet. Den rammer barn og ungdom, voksne i og utenfor arbeidslivet, funksjonshemmede og eldre, samt mennesker som befinner seg i institusjoner som sykehjem, rehabiliteringssentre og fengsler. Barn og unge er de absolutt svakeste når det gjelder å bli sett eller hørt med sine behov. Mellom 15 og 20 prosent av alle barn og unge i Norge har psykiske plager. I Oslo er rundt ti prosent av barn og unge behandlingstrengende. Innvandrerbarn synes å være spesielt utsatt. Vi har mange eksempler på at kunst og kultur kan virke forløsende i en situasjon med språklige og kulturelle barrierer. Når barna får hjelp til å uttrykke seg gjennom kunstneriske uttrykksformer, kan de også få en kanal for kommunikasjon og kontakt, gode mestringsopplevelser og en mulighet til å bryte barrierene. Deltakelse i kulturaktiviteter kan rett og slett være en måte å oppnå bedre og raskere integrering i samfunnet på. For noen år siden ble det gjennomført kunstfaglige prosjekter i den såkalte mottaksklassen ved Hersleb skole i Oslo for nyankomne innvandrerbarn med lite norskkunnskaper. Et av målene var ¸ˇDet er billigere å bygge en barndom enn å reparere en voksen.ª Det kan være svært utfordrende å være innvandrerungdom. De er ofte under krysspress fra ulike kulturer. En ungdom sier det slik: Hvis jeg skal være som vennene mine, svikter jeg foreldrene mine. Hvis jeg gjør som foreldrene mine vil, svikter jeg vennene mine.ª nettopp å fokusere på den enkeltes uttrykksbehov i en situasjon hvor språket ikke strakk til. Elevene skulle lage et bilde. Deretter skulle de skrive om bildene sine i samarbeid med norsklæreren. Noe av det viktigste ved disse prosjektene var at arbeidene skulle 40 > Fagbladet 6-7/2011 fbaargang2012 fbseksjonHEL