¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇPortrettet Anne Lindboe ¸ˇen dag i uken på Barnehuset i Oslo. Det fargerikt innredede kontoret midt i sentrum tar imot barn som er ofre i voldssaker under etterforskning. Her foregår avhør og legeundersøkelser i trygge, rolige omgivelser. Her får Lindboe servert historiene som vekker sinne, engasjement og lysten til å gjøre mer for de aller svakeste.  Jeg har møtt disse barna. Jeg har sett dem i øynene og vet at de har tillit til meg. Det gir meg en forpliktelse og et ektefølt engasjement.  Hva kan du gjøre for dem som barneombud, som du ikke kan gjøre som lege?  Som lege kan jeg gjøre ganske lite, egentlig. Hvis et barn forteller meg ting det ikke sier i dommeravhør eller til barnevernet, kan jeg bare bringe det videre. Så er det er opp til påtalemyndigheten, fylkesnemnda og barnevernet å bestemme hva som skal skje med barnet. Det er dessverre ikke alltid barnets forklaring blir ansett som troverdig. å være den personen barnet har åpnet seg for, stolt på og bedt om hjelp, og så vite at det ikke har fått hjelp  det er tungt, altså. Det er en av grunnene til at jeg ønsker å jobbe for barns rettigheter på et høyere nivå, sier Anne Lindboe ettertenksomt. Christoffer-saken har vist at tida er inne for å gjøre en ekstra innsats for de aller svakeste barna nå, mener Lindboe. Historien om den åtte år gamle gutten som ble mishandlet til døde har rystet hele landet, og vekket mange fagfolk om det av og til viser seg at voksne blir beskyldt for noe de ikke har gjort, sier det nye barneombudet. Hun er forberedt på kritikk for at hun legger for mye vekt på de voldsutsatte barna. For at hun er for engasjert i saker hun har med seg fra sitt gamle liv.  Jeg skal selvfølgelig være et barneombud for alle barn i Norge, men folk kommer til å merke at jeg er lege og spesielt opptatt av barn utsatt for vold, overgrep og omsorgsvikt. Så lenge det finnes barn i Norge som ikke får sove om natta fordi de er så redde for hva morgendagen bringer, er det viktig for meg å jobbe for dem aller først. Når Anne Lindboe snakker om de svakeste barna, er det ikke bare barn som er utsatt for vold og overgrep hun tenker på. Hun tenker sørge for at også disse barna blir sett. I mange av sakene virker det som om andre hensyn, som det å motvirke økt innvandring, vektes tyngre enn hensynet til barnas rettigheter. Men Norge har et moralsk ansvar overfor disse barna, ikke bare et juridisk. Vi kan ikke la barn vokse og opp og tilbringe hele barndommen sin i Norge, og så sende dem ut. Det er umoralsk! Etter å ha vært gjennom den første runden med avisintervjuer, begynner Anne Lindboe allerede å bli vant til å bruke mediene for å tale barnas sak. Tidligere har hun gjort det mest i rettssalen, der hun ofte kalles inn som ekspertvitne i barnevoldssaker. Også der er hun en kompromissløs våpendrager for de svakeste.  Vi leger kan gjøre mye for barna ved å våge å være klare når vi møter i retten. Forsvarsadvokatene prøver gjerne å få oss til å si at det kan være andre forklaringer enn vold på barnas skader. Det er da vi må være steinharde og tørre å si helt tydelig at vi ser på barnets forklaring som troverdig, at skadene det har stemmer godt overens med det barnet har forklart til oss. Vi må ikke bli vage! Stemmen til Anne Lindboe forlater det milde, snille for et øyeblikk, og hun får en antydning til sinnarynke mellom de blå øynene. Nå går det an å se at hun, som hun sier selv, skal bli et barneombud som skriker ut på vegne av barnaª, og en knallhard lobbyist på de svakeste barnas vegneª. At hun ikke bare er flink til å snakke med barn, slik barnepanelet la vekt på, men også er villig til å være sterk og tydelig når hun snakker for barn. Anne Lindboe er også sikker på at hun har barnepanelet med seg når hun velger å bruke mest tid og krefter på de svakeste barna.  Da de intervjuet meg, sa de at jeg må hjelpe dem som har det verst. Barn har en utrolig sterk rettferdighetssans. Det er ganske rørende, egentlig, sier barneombudet og smiler med blanke øyne. som jobber med barn.  Også blant helsepersonell er det en vegring mot å melde fra når man mistenker at barn blir utsatt for Barn mangler fortsatt en stemme på mange områder i samfunnet. Jeg skal skrike ut på vegne av barna.ª vold. Mange er så redde for å ta feil at de ofte velger å bagatellisere hendelser og sende barna tilbake til voldelige foreldre. Her trengs det mer informasjon til alle som jobber med barn og stadige påminnelser om at det alltid er viktigst å beskytte barnet, selv også på barn med spesielle behov og på asylbarna. De som risikerer å bli sendt til et land de aldri har bodd i, fordi foreldrene deres har oppholdt seg ulovlig i Norge i mange år.  Min oppgave som barneombud blir å 22 > Fagbladet 6-7/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR