¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇBarn og unge er framtida i et samfunn. Det er det lett å bli enige om. Men hvem som er viktige arbeidstakere i forhold til det å jobbe med barn/unge, hersker det større uenighet om. Ta faget tilbake! ¸ˇ¸ˇIngri Bjørnevik Rådgiver i Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Når tilbudene til barn og unge tas opp til debatt, får førskolelærere i barnehager og lærere i skolene naturlig nok mye oppmerksomhet. Men hvorfor hører vi så lite om den yrkesgruppa som er utdannet for å jobbe praktisk og pedagogisk med barn og unge barne- og ungdomsarbeideren? Barn og unges livsstil er en av tidens store utfordringer. Det er viktig å stimulere til sunne og helsefremmende levevaner, og Folkehelseinstituttet anbefaler at barn og unge skal være aktive mer enn e
n time hver dag. Lærer barn tidlig å være aktive, vil det prege dem positivt livet ut. Dette er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Mediene tar ofte opp betydningen av fysisk aktivitet i skolen. Under en samling for en tid tilbake om helhetlig skoledag, med fokus på behovet for mer fysisk aktivitet, etterlyste lærerne som var til stede faglig påfyll for å kunne ta seg av en slik utfordring. De var ikke klar over at det allerede jobber mange i norsk skole som har den kompetansen, nemlig barne- og ungdomsarbeiderne. Det er bare et spørsmål om å bruke dem. En barne- og ungdomsarbeider utfører selvstendig arbeid med vekt på det praktiskpedagogiske. Hun kan planlegge, gjennomføre og evaluere aktiviteter for barn og unge i alderen 0 18 år. Fagarbeideren har kunnskap om barn og unges utvikling i ulike livssituasjoner, og ut fra kulturtilhørighet og funksjonsnivå. Derfor er utdanningen så unik. Barne- og ungdomsarbeideren har kompetanse som må bli mer brukt. Helsefremmende arbeid er sentral i utdanningen sammen med kommunikasjon og samhandling. Ungdom går to år på skole og to år i lære; voksne kan ta fagbrev som praksiskandidat. Barne- og ungdomsarbeiderfaget så dagens lys i 1994, da Reform 94 endret yrkesfagutdanningen og åpnet for et fagbrev innenfor oppvekstsektoren. Faget fikk en trang start, men er i dag et av de store yrkesfagene. Det er utdannet rundt 20.000 barne- og ungdomsarbeidere, og halvparten er medlemmer i Fagforbundet. I tillegg og ungdomsarbeider er og faktisk kan. Det sies ofte at de ansatte ikke har tilstrekkelig tid til å utføre alle nødvendige oppgaver i løpet av en skoledag/barnehagedag. Da er det viktig at barne- og ungdomsarbeiderne får brukt sin utdannelse, og at de ulike yrkesgruppene innenfor oppvekstsektoren kan samarbeide og dra nytte av hverandres kompetanse. Tverrfaglig kompetanse er viktig, og alle yrkesgrupper må lære å jobbe sammen med andre yrkesgrupper. Fagforbundet ønsker at flere skal ta fagbrev, og at flere voksne får muligheten til dette. I dag praktiseres ordningen ulikt fra fylke til fylke. Praksiskandidatordningen forutsetter fem års praksis eller mer på fagfeltet for å kunne ta fagbrev. For dem som jobber i oppvekst- ¸ˇIngen andre yrkesgrupper innenfor oppvekstsektoren har tilsvarende kompetanse.ª ønsker mange tusen medlemmer i barnehager og SFO/skolen å ta fagbrev. Det er en utfordring at fagbrevet ikke alltid blir verdsatt nok. Det å få motbør på arbeidsplassen eller ikke bli regnet med i det daglige arbeidet, bidrar ikke til økt status. Mange steder kan arbeidsgiver mangle kunnskap om hva en barne- sektoren, er det ofte spørsmål om hvor mye praksis de trenger fra de ulike alderstrinnene. Før kunnskapsløftet var det krav om praksis fra både barnehage, SFO/skole og ungdom/fritid. Etter kunnskapsløftet endret dette seg. Mange tar nå til orde for klare nasjonale rammer slik at voksnes praksis blir vurdert mer likt. 36 > Fagbladet 6-7/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR